Mediene må slutte å skrive hva «advokater mener»

«Advokat mener turistforeningen har ansvaret», var overskriften på NRK.no. Saken gjaldt en kvinne som mistet livet på en fjelltur med DNT, og tar utgangspunkt i uttalelser fra de etterlattes bistandsadvokat om DNTs ansvar. NRK opplyser i teksten at advokaten er de etterlattes bistandsadvokat, men klargjør ikke at uttalelsene er på de etterlattes vegne. Fremstillingen, og særlig overskriften, etterlater inntrykk av at dette er advokatens egne meninger.

Et annet ferskt eksempel har vi fra Nord24.no. Der sto det at ifølge et sluttinnlegg til domstolen «mener [klienten] og hans advokat Pål Martin Abell fra Haavind at …». Når en advokat skriver et sluttinnlegg eller annet skriv til retten på vegne av en klient, så er det direkte misvisende å skrive at «advokaten mener» det som står i brevet.

Fredrik Græsvik var på Serena Hotel under terror­angrepet i 2008. Dette sier han om Talibans besøk til Oslo

Mener advokaten at ulven bør skytes og utlendingen utvises? Mange advokater hos regjeringsadvokaten mener selvsagt at ulven bør vernes og at utlendingen bør få bli, selv om de må både skrive og si det motsatte når de representerer staten i slike saker. Vi kan rett og slett ikke vite hva advokater selv mener basert på hva advokaten skriver eller sier på vegne av en klient, og for øvrig er det også helt irrelevant.

Det burde være en sterk ryggmargsrefleks hos redaksjoner, journalister og lesere at når en advokat snakker, så er det som regel som talsperson for klient, ikke på vegne av seg selv. Men en slik sterk ryggmargsrefleks er ikke der, og mediene bidrar med å svekke den med upresise formuleringer.

At mediene og andre til stadighet presenterer advokaters uttalelser som advokatenes egen mening, er over tid skadelig for den jobben advokater skal gjøre. Advokater har rett til ikke å bli identifisert med sin klient (advokatforskriften kapitel 12, 1.2). Dette er et viktig prinsipp.

Hvordan skal kontroversielle aktører som Nordisk Motstandsbevegelse, voldtektsanklagede kjendiser eller korrupsjonsdømte bedrifter få tak i advokatbistand hvis advokatene blir identifisert med klientenes handlinger og synspunkter? Ja, hvordan skal staten få advokater til å ta hjerteskjærende saker som Farida- og Mustafa-saken? Og hvordan kan advokaten ivareta klienten på en god måte om hun ikke tør å gjøre det som er riktig for klienten, i frykt for eget rykte og andre klientforhold?

Som et minimum burde journalister i saker hvor advokater uttaler seg skrive uttrykkelig om advokaten snakker som representant for en klient eller på egne vegne; «Advokat Ola Nordmann uttaler seg på vegne av de etterlatte». Etter mitt syn burde journalister i tillegg styre unna formuleringer som «advokaten anklager/mener/påstår», selv om det klart fremgår annet sted i saken at advokaten snakker på vegne av en klient.

Begrepene gir inntrykk av en personlig overbevisning og vilje hos advokaten. De skaper inntrykk av at det er advokatens eget budskap, når budskapet må tilskrives klienten. Å mene er en individuell sak, og vi ble på mange måter ferdig med at noen var berettiget til «å mene» på vegne av andre da kvinner fikk stemmerett.

Det blir kanskje mindre spennende språk, men det er mer presist å skrive at advokaten «sier», «uttrykker», «skriver» og «uttaler».

———————————————-

Dette er et debattinnlegg, og gir uttrykk for skribentens mening. Har du lyst til å skrive i Medier24? Send ditt innlegg til meninger@medier24.no.