Avisa Nordland hadde ingen større gravesaker i fjor. Så tok avisa grep

I februar i år publiserte Avisa Nordland sin første større graveserie på en god stund. Da hadde det gått en god stund siden forrige større graveserie.

Gjennom hele 2023 gikk avisen uten en serie av større art. Ansvarlig redaktør Stig Jakobsen ble ansatt på tampen av fjoråret. Han peker på at avisen da hadde vært i en situasjon med flere midlertidige redaktører og sykdom.

Noe av ønsket var å komme igang med større serier igjen.

– Vi bestemte oss for å rette på det, og satte i gang med forskjellige serier, forteller han til Medier24.

I februar kom første graveserie; syv artikler om ungdom og rus.

– Alle hadde skyhøy trafikk og enormt mye abonnementssalg, forteller han.

Første sak solgte åtte, mens de to neste i rekken solgte syv hver. Totalt førte artikkelserien til over 60 salg, opplyser redaktøren.

Arbeidet la også noe av grunnlaget til påfølgende saker om seks mistenkelige dødsfall som ble knyttet til en dårlig «batch» med dop, som ble landsdekkende.

Hverdagsgraving

Etter at første graveserie ble publisert i februar, har avisen publisert totalt ni graveserier totalt i år.

Det er serier som handler om blant annet hjemløse, ekstremtalenter, ungdom og rus, partnervold og helse, for å nevne noe.

Flere av sakene har gitt god uttelling og engasjert leserne, forteller Jakobsen, som opplyser at den mest solgte saken solgte 20 abonnement, og flere av sakene har blitt lest av mer enn 10.000 abonnenter som har lest.

– Det er gode tall til Avisa Nordland å være, sier han.

For å komme i gang hadde de et møte der drodlet flere ideer om hvilke tema og hvordan de kunne løse gravingen uten at det skulle gå for mye utover nyhetsproduksjonen.

– Et viktig punkt er at man disponerer serien på forhånd, og planlegger artikler tidlig - nærmest som en Netflix-sesong. Når du har fått det på plass, er det mye lettere, utdyper Jakobsen.

LES OGSÅ:

Redaktøren jobber heller i en barnehage hvis avisen blir solgt til et konsern: – Og jeg er ikke spesielt glad i unger

Små team

Noe av løsningen ble å lage små team. I serien ungdom og rus jobbet tre journalister sammen, mens én krimreporter og én helsejournalist jobbet på serien om partnervold.

Det har også bare vært én journalist alene som har fått muligheten til å jobbe med en graveserie. 

– Det har fungert oppsiktsvekkende bra. Vi var bekymret for at det kunne gå ut over produksjonen, men det ser det ikke ut til å ha gjort. Vi produserer mer enn tidligere, forteller Jakobsen.

Å låse noen inne i tre måneder har AN ikke ressurser til. Vi setter i stedet av journalister til å jobbe med slike lengre løp i to-tre uker, og får andre i mellomtiden til å løse deres oppgaver.

– Vi har funnet en måte der vi kan få det til. Vi blander ikke inn for mange. Det blir grupper som klarer å gjennomføre det uten at man må sette ned store utvalg og ha tunge prosesser.

Han tror noe av nøkkelen er at de bare bestemte seg for å gjøre det. Og at de setter journalister på saker som ligner på området de allerede dekker.

– Det er litt som en fotballtrener gjør; du setter ikke Messi i mål. Du spiller folk der de er gode, sier Jakobsen, som lover at de vil fortsette.

– Vi ser at det har mye å si for leserne, og gir en fin boost i redaksjonen. Det er viktige saker, og vi får satt fokus på ting som ingen har helt problematisert. Det er det vi skal som avis.