Det sier så mye om Mediebedriftenes Landsforening (MBL) at de omtaler lesere som leser / bruker innholdet - i tråd med medienes egne forretningsmodeller - for gratispassasjerer.
Det blir omtrent som om Google skulle omtalt de som bruker søkemotoren for gratispassasjerer.
Det kan og bør legges til at menneskene MBL kaller gratispassasjerer betaler for tilgang til innholdet - gjennom å donere sin tid, oppmerksomhet og betydelig mengder data / informasjon om seg selv, interesser, og så videre, til det aktuelle mediehuset og dets partnere.
Alle deltakere i den kommende runden av debatt og politikkutvikling bør følge godt med på denne «virkelighetsbeskrivelsen» fra MBL.
En del av denne uvirkelige virkelighetsbeskrivelsen er at de også omtaler mediene «gratis kilder». Som sagt betaler brukerne med tid, oppmerksomhet og betydelig mengder data.
I tillegg kan jo bransjen vurdere å ta en prat med Forbrukertilsynet om bruk av begrepet gratis.
Det er en sak om mediehusene ikke lykkes med forretningsmodellene sine. Det betyr ikke at det er leserne eller brukernes skyld.
Eller at det er i nærheten av rimelig å omtale dem gratispassasjerer, når de faktisk betaler akkurat det mediehuset ber dem om.
I tillegg bistår de gjerne - uten å ta betalt for det - med distribusjon: Ved å dele innholdet med sine venner gjennom egne private kontoer på Facebook, Twitter, og så videre.
Really, MBL?
