Slik blir 2018 for avis-Norge: Redaktørene snakker ikke lenger om kutt og krise, men vekst, utvikling og journalistikk

- 2017 blir vårt beste år på 2000-tallet, og det er gøy!

Slik oppsummerer Stig Jakobsen, sjefredaktør og direktør i iTromsø, når han skal skal oppsummere fjoråret. Og enda viktigere: Si noen ord om hva det betyr for neste år.

- Etter flere tiår med konstant nedgang, økte de samlede inntektene våre i fjor. Vi fikk vekst både på annonser og brukerinntekter. 

- Dette ser ut til å fortsette inn i 2018. Topplinjevekst er en alvorlig «gamechanger», sier Jakobsen. 

- Hva betyr det?

- For vår del er det et signifikant skille. Vi har i mange år vært avhengig av sterk kostnadsstyring for å få det til å gå rundt. 

- Nå kan vi se verden på en helt ny måte. Det betyr ikke at vi skal slutte å se etter kostnadsbesparelser eller holde en edruelig drift. Men vi kan omstille hodet vårt til å lage avis, uten det evige fokuset på dramatiske kutt. 

 

22 prosent flere abonnenter

Medier24 besøkte iTromsø i november, og fikk historien om hvordan den utsatte nummer 2-avisa snudde skuta - fra store kutt og opplagsnedgang, til 22 prosent flere abonnenter på bare ett år. 

Det «forsinkede», registrerte opplaget for 2016 viste bare en liten vekst, men når 2017-tallene kommer om noen måneder, blir det en helt annen historie. 

Og det er dette fokuset på brukerbetaling som blir essensielt også i 2018, slår Stig Jakobsen fast: 

- Nå har vi «fått dette til» i to år, så vi må fortsette slik at dette ikke stopper opp. Vi må hele tida forske videre for å finne flere løsninger, stoffområder og muligheter for å vokse på. Vi kan ikke være fornøyd med det samme svaret vi hadde i går, sier Jakobsen. 

Abonnementsveksten så han starten på i 2016. Den store overraskelsen i 2017 var den positive annonseutviklingen. Lokalt salg, ny teknologi fra Polaris og ikke minst dagligvarekrig i Tromsø har hjulpet på. Her håper redaktøren, som også er direktør, selvsagt på fortsatt kamp om kundene. 

- Hvis alt dette går som planlagt - da blir det topplinjevekst i 2018 også?

- Vi har ikke budsjettert med det. Men jeg tror vi skal klare det!

 

Innovasjon i Ålesund

Det er ikke bare i Tromsø at ting ser lysere ut, understreker Stig Jakobsen: 

- Det hyggelige er jo at dette er et bransjefenomen. I Polaris Media er det flere aviser som nå opplever topplinjevekst, eller er i nærheten. Og det er en veldig positiv trend, sier han. 

En av dem som opplever trenden - om ikke vekst, så i hvert fall litt bedre tider - er Polaris-kollega og sjefredaktør Hanna Relling Berg i Sunnmørsposten.

Hun overtok som sjefredaktør i 2007. På disse årene har omsetningen falt fra rundt 190 til 140 millioner kroner. Og opplaget - som for andre regionaviser - fra over 33.000 til drøyt 24.000 for 2016.

Men her som for resten av avis-Norge har trenden snudd, melder bladstyraren:

- For første gang på 10 år så kommer vi til å ha opplagsvekst for 2017. Og positiv vekst i det lokale annonsesalget. Det gir oss en veldig god inngang inn i det nye året, sier Relling Berg.

Hun sier videre at de ser framover med optimisme og pågangsmot. Sunnmørsposten er også et av landets mest spennende digitale mediehus:

- Vi lykkes med brukerbetaling, og der øker vi fortsatt. Så har vi mange spennende prosjekter på gang innen digitalisering og innovasjon, noe som gir oss en rikere verktøykasse. Vi har blant annet samarbeidet med Teknisk Ukeblad og Høgskolen i Volda om redaksjonell utprøving av VR. Rett før jul fikk vi også støtte fra Fritt Ord til et større prosjekt på kommunereform, sier redaktøren.

- Dere viser at innovasjon kan skje også utenfor de største byene?

- Ja, definitivt! Vi har prioritert dette - for Sunnmørsposten er dette viktig. Og vi har klart å holde oppe trykket også gjennom krevende økonomiske prosesser.

Relling Berg er forøvrig også den eneste av sjefredaktørene vi snakker med som også nevner GDPR, når vi snakker om året som kommer.

 

Snart 11 år som toppleder

Som resten av Polaris Media er Sunnmørsposten fortsatt på vei «gjennom» prosjekt 2020, og allerede inngåtte avtaler om nedbemanning og AFP vil få effekt i 2018. Men utover det gjør positiv utvikling på både abonnement og annonser at det ikke ligger an til nye kutt i år.

Og som i Tromsø, gjør det noe med mentaliteten i Ålesund:

- Det betyr at vi kan konsentrere oss om journalistikken. Om innholdet. Det aller viktigste vi gjør er å lage godt, vesentlig og nyttig innhold som leserne våre har bruk for. Når vi ser at vi lykkes, er det inspirerende - og skaper stor entusiasme på huset.

Når Medier24 snakker med Hanna Relling Berg denne uka, har hun nettopp gjennomført allmøte på huset. Og om det ikke blir nye kutt, så jobbes det med interne omorganiseringer - for å kunne lage enda bedre, viktigere og undersøkende journalistikk. Sunnmørsposten skal også være gode på løpende nyheter.

Redaktøren understreker også et annet viktig område i 2018: Meningsjournalistikken.

- Et mål for 2018 er å løfte den digitale debatten. Vi må finne nye måter å utvikle den på, få inn nye stemmer. Men ikke minst også koble den skriftlige debatten til live arrangementer, noe som understreker rollen vår som både nyhetsformidler og kulturinstitusjon, sier sjefredaktøren.

Hanna Relling Berg ble ansatt 1. oktober 2007. Det var forøvrig også bursdagen hennes, og samme dato i høst fyller hun 60 år. I Sunnmørsposten har hun jobbet siden 1985. Og er klar på en ting:

Det er fortsatt både morsomt og meningsfullt, etter 33 år i avisa og 11 år som sjefredaktør.

- Ja, definitivt! Vi har en minst like viktig oppgave nå som tidligere. Og det må jeg få legge til: Jeg har en fantastisk redaksjon med meg på laget.

 

Her snudde det for to år siden

De to Polaris-avisene vi så langt har besøkt i denne runden er blant dem som lykkes best i konsernet for tida. Og som med en solid effekt fra brukerbetaling, kan «toppe listene» framover. 

Men når sant skal sies: Det var ikke her det startet. Kanskje startet det for akkurat to år siden. Eller - det var i hvert fall da vi oppdaget trenden for alvor. 11. januar 2016 brakte Medier24 denne reportasjen fra Fredrikstad.

 

22 av Amedias aviser har flere abonnenter nå enn for ett år siden, lød den oppløftende nyheten. Aller øverst på lista lå Fredriksstad Blad. Ett år senere var tallet 58 av 62.

Og for Østfolds største avis har utviklingen fortsatt gjennom 2017 og 18, bekrefter sjefredaktør René Svendsen:

- Det har ikke vokst like mye det siste året, men vi gikk ut av 2017 med 1700 flere abonnenter enn vi gikk inn i året med. Det synes vi var overraskende bra, sier han.

Svendsen er blant de norske redaktørene som deler mest og hyppigst egne tall og presentasjoner, blant annet gjennom sosiale medier. Kanskje gir det optimisme. Han er i hvert fall tydelig på hva brukerbetaling digitalt har betydd:

- For tre år siden hadde vi 14.500 abonnenter. Hvis fallet hadde fortsatt som før, kunne vi nådd 10.000 på papir. I stedet har vi i dag 20.000 abonnenter. Det er ganske ekstremt, og forteller hvor viktig dette har vært for oss.

- Og det sier han som egentlig ikke trodde på dette?

- Haha, ja. Men det er så lenge siden nå. I dag er dette forlengst opplest og vedtatt!

 

Nedrykk kan gi god butikk

Gjennom tunge år for mediene har Fredriksstad Blad likevel levert solide overskudd, takket være kostnadskutt. Nå er situasjonen en ganske annen:

Det ble et solid overskudd i fjor, og det vil det bli i 2018 også, tror Svendsen. Forskjellen er at han slipper å kutte for å klare det.

- Vi har nå et redaksjonelt budsjett for 2018 som ikke innebærer kutt. Vi skal ha like mange folk i jobb som i fjor. Og for første gang på flere år er vi i stand til å gjøre den samme redaksjonelle jobben som i fjor. Det ville aldri kunnet skje uten 8000 heldigitale abonnenter.

Ikke bare går det bra på brukerinntekter: Amedia klarte å bremse fallet på annonseinntekter i fjor. Fredriksstad Blad leverte også godt på lokale annonser.

Det hjelper godt, når Svendsen nå anslår noe lavere vekst i abonnement i 2018:

- Vi vokser fortsatt kraftig på digital lesing og tidsbruk. Abonnentene våre kommer stadig oftere innom. Men jeg tror vi må være forberedt på noe lavere vekst, og det har helt organiske årsaker: Det bor cirka 85.000 mennesker i vårt umiddelbare nedslagsfetl. Nå er cirka 1 av 4 av dem abonnent på Fredriksstad Blad, og det er ganske høyt, sier sjefredaktøren.

Men én viktig X-faktor er det: At den gamle storklubben FFK rykket ned til 2. divisjon, tredje nivå. Også omtalt som PostNord-ligaen. Og som Amedia har kjøpt senderettigheter til.

- Du er vel glad for nedrykket?

- Haha, nei, definitivt ikke. Men det er klart - at vi skal sende alle kampene til FFK kan gi oss noen nye abonnenter. Og på hjemmekampene som vi skal produsere, skal vi sørge for å lage de beste sendingene som det er mulig å få til.

Det har vært mye fokus på digital utvikling, brukerbetaling og live video de seneste åra. Men papiravisen legges ikke bort med det første. Flere mellomstore mediehus har begynt å kutte avisdager, som i nabobyen Halden.

René Svendsen tror ikke det kommer til storebror Fredrikstad med det første, men han understreker:

- Vi har ingen konkrete planer om det akkurat nå. Men samtidig kan verken vi eller noen andre si at det ikke kommer på et tidspunkt.

 

Lokalavisa ble reddet fra konkurs

Norge har vært forunt med få konkurser i avisbransjen - så langt. Kanskje særlig fordi pressestøtten har gitt de minste avisene forholdsvis forutsigbare rammevilkår.

Men en av dem som balanserte alvorlig nært kanten av stupet gjennom hele 2016, var Sør-Varanger Avis i Kirkenes. Avisen slet med sviktende inntekter, høy gjeld på egen trykkpresse og særdeles manuell sideproduksjon. Da Medier24 besøkte Kirkenes i november 2016, var fortsatt mye uavklart.

Men da hadde akkurat avisinvestor og aksjonær Odd Øie gått inn med en halv million kroner. Lokale aksjonærer gikk inn med 1 million til sammen. Avisa sa opp en håndfull medarbeidere, la ned «førtrykk» og forberedte malstyring og ny sideproduksjon.

Kort tid etterpå overtok Ole-Tommy Pedersen (34) som redaktør og daglig leder. Han forteller om et travelt første år i jobben, når vi når redaktøren på telefon fra en etterlengtet ferietur til Madeira i januar. Fjorårets sommerferie, som han kaller det.

- Det har vært hardt på alle mulige måter. Hovedoppgaven har vært å få avisen til å komme ut, med lavere bemanning, nye produksjonsrutiner og ferske folk i alle ledd, sier han.

- 2017 ble rett og slett mye indremedisin, og mange som har stått hardt på å for å få jobben gjort. Men vi har kommet over den største kneika, og har kommet i mål med alle prosessene, fortsetter Pedersen.

Foruten at hele teknisk avdeling ble lagt ned, har han også måtte ansette nye hoder på salg og i redaksjon. Mediehuset består nå av 13 årsverk, inkludert trykkeriet. Etter en nedbemanning på fem-seks årsverk det siste året.

Omsetningen har falt fra 16,8 millioner i 2012, til 13,5 i 2016. Sistnevnte år med et lite pluss på drifta.

- Og det ser ut som vi klarer et lite overskudd for 2017 også, sier Pedersen.

 

Fra gjeldssanering til journalistikk

Det økonomiske fokuset har ikke bare vært på indremedisin. Banken, som kunne slått avisa konkurs i 2016, hadde inntil nylig 10 millioner kroner utestående i lån på trykkpressa. En presse som i dag knapt er verdt materialet den er laget av.

For å bedre avisas finansielle situasjon har styreleder Odd Øie forhandlet godt med banken, bekrefter redaktør Ole-Tommy Pedersen: Med frisk egenkapital på bok har selskapet betalt inn 2 millioner kroner ekstra på lånet. Samtidig har banken avskrevet like mye.

Slik har gjelda blitt redusert fra 10 til 6 millioner kroner.

- Det er klart det betyr mye for økonomien, sier Pedersen.

 

Og med alle «oppryddinger» gjort, kan han begynne å rette kreftene mot den viktigste jobben:

- Det som ikke har gått så bra det siste året, er opplaget. Vi har laget tynnere aviser, og mistet abonnenter. Nå må vi få pila til å peke i riktig retning. Og da må vi rette fokuset mot journalistikken igjen, sier han.

Selv om det skal skje med færre folk enn før, er redaktøren er blant dem som kaller glasset «halvfullt»:

- Når alt kommer til alt, så er vi en lokalavis som dekker én kommune med 10.000 innbyggere og har fem redaksjonelle årsverk. Selvsagt kan vi ønske oss flere folk, men jeg tror fortsatt det er ganske bra. Og det vi lager, får leserne ingen andre steder, sier han.

Ikke bare er avisdriften spesiell. Med noen kilometer til Russland, er det et helt unikt område å lage lokalavis i. Her er forholdet til nabolandet et helt annet de skarpe kantene internasjonalt. Noen gange får et også utslag i historier som spionanklagene mot Frode Berg.

For Ole-Tommy Pedersen var det livet i grenseland som i sin tid lokket han til jobb i Finnmarken i 2013.

- Og som gjorde at jeg bestemte meg for å bli noen år til i Kirkenes, rett før dette tilbudet kom, sier han.

 

- Fortsatt krevende, men lyspunkter

En annen som er forholdsvis fersk i jobben er Kirsti Husby (45). Da Tor Olav Mørseth ga seg som sjefredaktør i Adresseavisen i juni 2017, gikk det ikke mange dager for avisa for første gang hadde ansatt en kvinnelig sjefredaktør.

Adressa har som andre store regionaviser mistet store inntekter de siste ti åra - men 2017 bød på noen lyspunkter her som for resten av Polaris Media.

- Det er fortsatt krevende tider, men jeg synes det er en del lyspunkter, sier Husby.

- Oppsummert: Vi er godt fornøyd med året, vi har klart å treffe på brukerbetaling og får nå stadig flere abonnenter, sier Husby.

Det handler dessuten ikke bare om nye abonnenter. Eksisterende kunder blir i stadig større grad digitale konsumenter av innholdet.

- I sommer fikk vi et kraftig skifte. Da så vi at mange flere logget seg på, sier sjefredaktøren.

- Hva skyldes det?

- Jeg tror det handler om at veldig mange tok i bruk nettet da de var på ferie. Og så hadde vi noen fantastiske uker med alt fra Robbie Williams til Rosenborg-kvalifisering. Brukerne logga seg på, og siden har de blitt der, forteller Husby.

Bak lyspunktene er det fortsatt en krevende økonomisk utvikling. Adresseavisen er midt inne i «prosjekt 2020», som innebærer nedbemanning også dette året.

- 2018 blir også et krevende år for oss. Den omstillingen vi står inne i, er ikke ferdig. Men det er godt å se at vi med vår posisjon har gode muligheter, og at vi lykkes med mye av det vi gjør

 

«Et fremtidsrettet og kompetent mediehus»

Adresseavisens opplag har falt fra et toppunkt i 1997 på 93.000 aviser. I 2007 var tallet tett under 80.000. Ni år senere - i 2016 - var opplaget 61.653.

Men det var også første år på 10 år med økning. Og den økningen fortsetter, bekrefter sjefredaktør Kirsti Husby.

- Hvor stor skal dere bli? Nedgangen og historien viser at potensialet er stort?

- Vi skal vokse uendelig!

Slik svarer hun muntert og offensivt. Så mer formelt:

- Det er klart at vi har noen tallfestede mål. Men vi har ikke kommunisert dem veldig tydelig ut. Ambisjonen er helt klart en sterk vekst i antall digitale abonnenter framover. Ikke minst fordi økonomien i langt større grad enn tidligere er avhengig av brukerbetaling, sier Husby.

- Og skal vi klare det, må vi være helt bevisst på at det innholdet vi lager, må oppleves enda mer relevant. Vi må sette dagsorden, markere oss og lage journalistikk som er viktig for leserne, fortsetter hun.

En viktig mulighet de kommende årene kan ligge i et samlet trøndelagsfylke. Med tidligere Nord-Trøndelag tettere på, kan Adresseavisen ha som ambisjon å bli enda viktigere på Steinkjer, Levanger og Namdal.

Husby understreker at dette ikke er noen offensiv nysatsing, men et valg har vært å flytte et lokalkontor fra Levanger til Steinkjer, hvor den nye fylkesadministrasjonen ligger.

- Adressa har en sterk posisjon som Trøndelags regionavis, som vi ønsker å ta godt vare på og utvikle i årene som kommer, sier hun.

- Men din viktigste jobb i 2018. Hva er det?

- Det blir å sørge for at vi er et fremtidsrettet og kompetent mediehus, rigget for å kunne løse de utfordringer som ligger foran oss. Vi må være i stand til å prioritere den viktige journalistikken, samtidig som vi snur oss fort og endrer oss.

- Og så må vi gjøre helt nye ting, eksperimentere mer og teste ut. Det handler om å ta i bruk helt ny teknologi, som gjør at vi kan lage journalistikk vi tidligere ikke har hatt mulighet til, sier Husby.

 

Vårt Land vender blikket utover

I skyggen av lokalavisene og riksavisene lever nisjeavisene et litt mindre omtalt liv.

Her er utfordringene ikke like, men - kanskje med unntak av Klassekampen - er det tøffe tider her også. 30-40 millioner kroner i pressestøtte har ikke fritatt aviser som Vårt Land og Dagsavisen for kutt og nedbemanning de senere år.

Da Medier24 besøkte førstnevnte avis våren 2017, beskrev sjefredaktør og direktør Åshild Mathisen hvordan avisen nå jobbet med å gjøre Vårt Lands nisje relevant og interessant for hele offentligheten.

En bred religionsdebatt og å motvirke polarisering i et flerreligiøst samfunn er Vårt Lands samfunnsprosjekt. Hun brukte fjoråret på en omfattende omorganisering.

Og lanserte så en ganske hard betalingsmur, men med myk inngang.

 

Etter et og et halvt år i jobben oppsummerer Mathisen ståa slik:

- Strategien virker, nysalget blomstrer. Det første året hadde vi blikket vendt innover, på organisasjonen. Nå har vi vendt blikket utover - og jobber med kundereise, digitalisering og ikke minst nye, spennende prosjekter og produkter.

- Og så må vi klare hovedutfordringen vår: Lage attraktivt innhold i en digital verden. Det betyr også innovasjon på papiravisen, den må finne sin plass. Når nyhetene går enda raskere, går vi enda mer i dybden. Vi leter etter de lange linjene, ideologi og identitet, sier Mathisen.

 

Lokker leserne bak muren

Vårt Land selger flere abonnement enn tidligere, og ser samtidig tendenser til at opplagsfallet har bremset. Økningen kretser rundt de digitale produktene. Foreløpig ikke nok til at det blir total vekst igjen.

Men det er ambisjonen - og for å nå målet skal betalingsmuren fortsatt være ganske hard.

- Det er ikke vanskelig å komme inn: Man må registrere seg, så får man tre uker gratis uten å betale eller binde seg. Men vi jobber for å gjøre den biten enda enklere.

- Men muren fortsetter - dere vil ikke åpne opp for å jakte flere kunder?

- Ingenting er hugget i stein, men foreløpig skal vi fortsette slik. Men vi har lagt om hele vår markedsføringsstrategi og når kundene på flere måter enn før, sier Mathisen.

Vårt Land har levert overskudd de seneste åra, i 2016 dog et driftsresultat på bare 1,5 millioner kroner. Etter store kostnadskutt blir 2017-tallene ventelig bedre.

- Det går fortsatt bra økonomisk, men vi ser også noen utfordringer framover, understreker Mathisen.

- Papiret faller, og vi må øke inntektene digitalt. Og vi må skape nye annonseprodukter digitalt, for å holde på markedet. Det jobber vi intenst med.

 

-