Etterpåklokskap bør helst komme etterpå

• Innlegget ble først publisert hos ABC Nyheter, og er gjengitt med tillatelse.

Vi vet lite om motivet, mye tyder på psykisk sykdom. Pårørende var tidlig tirsdag ennå ikke varslet.

Begge forhold taler mot publisering av videoer fra de dramatiske hendelsene på Bislett i Oslo tirsdag morgen, der en mann gikk aggressivt rundt med en stor kniv og truet folk, før han ble påkjørt to ganger og til slutt skutt og drept av politiet.

Men det er flere forhold som taler for publisering.

KOMMENTAR:

Er nærbilder av mennesker i krise noe allmennheten må få se AKKURAT NÅ?

Videoene, også den Nettavisens egen journalist filmet og avisen publiserte tidlig, er av allmenn interesse. Dette er en hendelse midt i Norges største by, på lyse dagen, som viser tilsynelatende umotivert truende og livsfarlig oppførsel fra en mann i bar overkropp. Bildematerialet viser hvordan politiet håndterer situasjonen, og gir et viktig innblikk i hvordan politiet jobber i en såkalt PLIVO-situasjon (pågående livstruende vold). Hendelsen gir også allmennheten nyttig innblikk for bedre å kunne gjøre seg opp en kvalifisert mening i debatten om bevæpning av politiet. Dette er viktige demokratiske opplysningsbidrag.

Men Medier24s debattansvarlige Kristine Sterud mener timingen er feil.

«Nettavisens journalist filmet skytedramaet i Oslo og sikret viktig dokumentasjon. Men publiseringstidspunktet er det all grunn til å kritisere», skriver hun allerede klokken 13.15 tirsdag.

Nettavisen-journalist ble vitne til skytedramaet. Nå er han kalt inn til politiavhør

«Er nærbilder av mennesker i krise noe som allmennheten må få se AKKURAT NÅ?» spør hun.

Nærbildet Sterud viser til er av knivmannen idet han reiser seg etter å ha blitt påkjørt av politiet første gang. Mannen er sladdet.

For meg virker kritikken meningsløs. Men prematur etterpåklokskap er ingen eksakt vitenskap. Jeg kan ta feil.

Hendelsen på Bislett var ekstremt dramatisk. Mannen er objektivt i en krise, selvsagt er han det. Hva han subjektivt opplever i situasjonen vet ikke Sterud eller noen andre. At han ender opp død er en objektiv tragedie, som selvsagt må veies opp mot den tragedien mannen kunne forårsaket om han ikke hadde blitt uskadeliggjort av politiet. Verken gjerningsmannens opplevde eller objektive krise, eller hans tragiske død, er selvstendige årsaker til ikke å publisere.

Og: Umiddelbart, med drapene i Kongsberg friskt i minne, virker også politiets dødelige inngripen nødvendig og riktig. Men dette er en debatt som må komme – i ettertid.

Det må også debatten om publisering av bildemateriale underveis eller rett etter alvorlige hendelser.

Redaktørforeningen forsvarer medienes video-publisering fra Bislett: – Viktig dokumentasjon

Det er vesentlig at mediene sladder godt når de først velger å publisere bilder fra en hendelse hvor mye er uavklart, og, som i dette tilfellet, hvor pårørende heller ikke er varslet.

Derfor gikk også politiet ut med følgende henstilling til mediene tirsdag:

«I forbindelse med den alvorlige hendelsen ved Bislett i dag tidlig registrerer Oslo politidistrikt at det ligger usladdede videoer ute. Vi henstiller media om å sladde videoer som publiseres av hensynet til vitner og personvernhensyn».

Det gjorde mediene.

Vi skal være etterpåkloke når etterpå kommer, men akkurat nå fremstår kritikken fra Medier24s Kristine Sterud som ufundert og litt merkelig.

Denne redaktøren kan i alle fall med sikkerhet si at dersom det var en journalist på dette huset som hadde filmet hendelsen slik Nettavisens journalist gjorde, hadde vi publisert den. Vi hadde gjort vurderingene, som Nettavisen (til tross for Steruds mistanker om det motsatte) helt sikkert gjorde, på hvorvidt, på tidspunkt, på scener som kanskje skulle tas ut, på sladding – men vi hadde landet på samme konklusjon som Nettavisen.

Fordi dette er av allmenn interesse – og fordi det var av allmenn interesse også akkurat da det sto på. Det er dette som er nyhetsformidling.