Fredag la Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag frem
en ny veileder for omtale av selvmord. Vær varsom-plakatens punkt 4.9 om omtale
av selvmord ble endret fra nyttår. Den forrige veilederen ble publisert i 2019.
Den nye veilederen skal være en hjelper til å bedre forstå
det nye punktet, og hjelpe både journalister og redaktører i omtale av selvmord.
Veilederen ble presentert av Solveig Husøy, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, og breakingsjef i VG, Geir Kippernes.
– Veilederen er ikke en oppskrift
på hvordan selvmord skal omtales. Redaktøren har ansvaret for hva som
publiseres, sa Geir Kippernes i fremleggingen av veilederen.
Et av temaene i veilederen dreier seg om hva man skal gjøre
når pårørende ikke ønsker at et selvmord skal omtales. I de fleste tilfeller når
pårørende ikke ønsker åpenhet, velger mediene å etterkomme det.
«saker hvor det er viktig å få formidlet til offentligheten
at det er snakk om et selvmord, må dette veies opp mot pårørendes ønsker.
Avgjørelsen må ligge hos redaktør og ikke hos de pårørende.»
Det vises blant annet til en PFU-sak hvor VG gikk fri etter
å ha omtalt en politiadvokat som hadde tatt sitt eget liv, mens familien ikke
ønsket at det skulle komme ut. VG ble ikke felt i PFU i saken.
Videre står det i veilederen: «Også når pårørende ønsker
omtale, har mediene et selvstendig ansvar for å vurdere konsekvensene av
omtalen for dem som er berørt og avdødes ettermæle.»
Det er også et eget kapitel om breaking-journalistikk.
Blant annet påpekes det at man må følge opp saker, selv om det er snakk om et selvmord.
– Man skal ikke slippe saken, eller avpublisere hvis det viser seg at det er snakk om et selvmord. Det bør likevel følges videre.
I tillegg til når et selvmord skjer i forbindelse
med drap, har oganisasjonene også tatt med gode råd for hva man kan gjøre når
kildene truer med selvmord.
I tillegg omfatter veilederen hvordan man skal ta vare på seg
selv og medarbeidere når man jobber med saker om omhandler selvmord.
«Redaksjonen bør ha rutiner for å prate sammen underveis i
arbeidet, både for å diskutere hvordan saken skal dekkes og for å kunne
ventilere inntrykkene.»
Utvalget som har jobbet med veilederen har vært Kjerstin Rabås (Adresseavisen), Steinar Ulrichsen (Sandefjords Blad), Geir Arne Kippernes (VG) , Randi Helland (NRK), Trond Idås(NJ)og Solveig Husøy (NR).
Sjekkliste i veilederen for omtale av selvmord
Denne sjekklista kan fungere som huskelapp og hurtigsjekk før publisering.
1. Har saken offentlighetens interesse?
Normal nyhetsvurdering. Har hendelsen sider ved seg som har betydning ut over den private sfæren?
2. Er opplysningene rundt selvmordet viktige for saken?
Detaljer rundt selvmord/selvmordsforsøk kan være ekstra belastende for dem som er berørt. Nærhet i tid kan ha betydning for vurderingen her.
3. Er språket nøkternt?
Styr unna formuleringer som glorifiserer selvmordet og fremstiller det som noe lyst og positivt – en utvei fra smerte, eller som noe spektakulært. Se kritisk på ladede ord og adjektiver.
4. Har du tatt nok hensyn til pårørende og andre som er direkte berørt?
Hensynet til pårørende må veies opp mot hvor viktig saken er for offentligheten. I praksis (og i PFU) er det vanlig å legge stor vekt på nærmeste pårørendes ønsker rundt grad av åpenhet.
5. Omtaler du metode eller konkret sted for handlingen?
Gå en ekstra runde: Er det vesentlig for saken å omtale dette, og er saken i seg selv vesentlig nok? Hvilke opplysninger er absolutt nødvendige, og hvor spesifikk må du være?
6. Har du husket informasjon om hvor publikum kan oppsøke hjelp?
7. Kan omtalen tenkes å være kontroversiell?
Da kan det være lurt å fortelle om de etiske vurderingene både internt og eksternt.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
