Millioner på bok og har doblet staben

På ni år har Morgenbladet økt sin pressestøtte med 434 prosent, viser Medier24s gjennomgang. Da de kom inn i ordningen i 2016 fikk de fem millioner kroner. I år fikk de 26,7 millioner.

– Nå får vi støtte på lik linje med noen av de avisene som er like oss, sier sjefredaktør og administrerende direktør i Morgenbladet, Sun Heidi Sæbø, til Medier24.

– Heller enn å si at vi får mye nå, vil jeg heller si at vi fikk altfor lite før. Vi er i et konsern med aviser som har fått 40-50 millioner i støtte, mens Morgenbladet har måttet klare seg på fem millioner hvert år fram til 2019.

– Konkurrerer om de samme journalistene

I 2019 fikk avisen en dobling, fra 4,8 millioner kroner til 10,4 millioner. Bakgrunnen var at de gikk fra en til to utgaver i uka. En på nett og en på papir.

I fjor fikk de igjen en dobling, fra 11,1 millioner til 22,4 millioner. Det skyldes at de endret kategori, fra nasjonalt nisjemedie til nasjonal nummer to avis. I den kategorien er tildelingen høyere.

Det er nå blant seks aviser som får støtte som Nasjonalt nummer to – medium. Mest får Klassekampen, med 45 millioner kroner. Dagen får 15 millioner. Til sammen får aviser i denne kategorien 141,8 millioner.

Sæbø sier at økningen i støtten har vært utrolig kjærkommen.

– Vi har måttet drive med veldig små midler i mange, mange år.

Kommersiell direktør i Morgenbladet, Ivan Solhaug, sier til Medier24 at det å få støtte på lik linje med sammenlignbare aviser har vært svært viktig.

– Vi konkurrerer om de samme leserne og om de samme journalistene, og så har vi stått i en helt annen posisjon økonomisk enn de. Nå er vi på et mer sammenlignbart nivå, sier Solhaug.

Avhengig av å ha penger på bok

De siste årene har også Morgenbladet økt resultatet kraftig. Fra to underskuddsår i 2018-2019, har mediehuset sittet igjen med flere millioner i overskudd i året. I 2021 var årsresultatet 11 millioner kroner, og i fjor var det 12,4 millioner.

Og siden 2019 har Morgenbladet øket egenkapitalen fra 26,1 millioner til 55,8 millioner.

Sæbø er klar på at de er avhengig av å ha penger i banken.

– Morgenbladet er en avis som gikk konkurs for 30 år siden. Det sitter veldig i DNAet vårt. Vi skal ikke lenger tilbake enn til 2018 og 2019 for å se at vi gikk i underskudd.

Hun er tydelig på at de heller ikke har en kultur i Morgenbladet for å gå ut og bruke alle pengene de har med en gang.

– Det har vi lært oss gjennom alle årene vi sto med fem millioner i støtte, at markedet kan endre seg. Og det kan komme endringer i pressestøtten, det kan komme inn flere aviser som skal ha av samme potten.

Økt abonnementsinntektene

Samtidig som Morgenbladet endret kategori i 2023, kom det også samme år endringer i forskriften. Aviser får ikke lenger tilskudd beregnet etter antall utgaver, men tilskudd beregnet etter brukerinntektene.

Sæbø mener at også avisens økning i brukerinntekter er viktig å ha med i beregningen.

– Våre rene abonnementsinntekter har økt med 76,6 prosent på fire år. Jeg synes det kan bli borte i dekningen av hvem som får hvor mye pressestøtte. Det at vi har byttet kategori er bare en del av forklaringen, sier hun.

På ti år har konsernavisene tatt et stort jafts av pressestøtten: Soper inn flere hundre millioner

Solhaug legger til:

– I tillegg har vi økt antallet abonnenter fra 22.000 i 2020 til 35.000 når vi gikk inn i året.

Sæbø mener Morgenbladet er et godt eksempel på at pressestøtten fungerer.

– Hvis man ser på hvordan vi har vokst siden vi fikk økt støtten i 2019, så har vi vokst veldig digitalt.

Og hva bruker Morgenbladet alle pressestøtte-millionene på? Sæbø sier svaret er folk.

– Siden jeg tok over har jeg gitt nærmere 30 stykker fast jobb.

Etter konflikten og nedbemanningen i 2019, var avisen nede i 17 faste redaksjonelle årsverk. Nå teller redaksjonen 44 faste årsverk, inkludert utviklere, og 50 totalt, med markedsavdelingen.

I tillegg har avisen satset på både daglige nyhetsbrev og lyd. Medier24 skrev tirsdag at avisen starter med opplesning av artikler og kommentarer.

Men Sæbø er klar på at de ikke vil vokse for fort.

– Det kan være fristende å ansette veldig mange på en gang når man har penger, men man bør ha en plan for det. For hva gjør man hvis økningen på trykk og distribusjon skyter i været om noen år, eller om pressestøtten endres, sier hun.