På ti år har konsernavisene tatt et stort jafts av pressestøtten: Soper inn flere hundre millioner

På ti år har andelen pressestøtte som går til konsernaviser økt fra 43,4 prosent til 58,2 prosent. Det viser en gjennomgang Medier24 har gjort av pressestøttetildelingene de siste ti årene. 

Hensikten med Medier24s gjennomgang er å vise utviklingen i pressestøtten de siste ti årene, og trekke frem de største endringene. Ordningen er både elsket og hatet, og hvert år blusser debatten opp om hvem som skal få en bit av kaken og ikke.

 Om konsernaviser skal få pressestøtte eller ikke er også ofte opp til debatt. Tidligere i år fikk kulturminister Lubna Jaffery spørsmål om hun ville endre pressestøtten slik at den bedre traff frittstående aviser. 

På ti år har andelen pressestøtte som går til konsernaviser økt fra 58,5 prosent til 61,4 prosent. I 2022 fikk konsernaviser 64 prosent av støtten.

Mest er det Amedia sine aviser som får. I 2024 tok de med seg 28,5 prosent av støtten. Det er en nær dobling på ti år. Mye av økningen skyldes både oppstartsavisene Nidaros og Avisa Oslo, og oppkjøp av flere aviser. I oversikten regnes kun aviser som konsernaviser fra det året de er kjøpt opp av et konsern.

De er også konsernet som har flest aviser som mottar pressestøtte. 

Mentor Medier sine aviser har fått en reduksjon i sin pott på ti år. 

I 2015 stakk de av med 31 prosent av potten, fordelt på tre aviser: Dagsavisen, Vårt Land og Rogalands Avis. De to førstnevnte fikk henholdsvis 42,8 og 44,2 millioner i støtte. Hver av de har nå gått ned til 26 millioner kroner.

Medier får pressestøtte i fire forskjellige kategorier. Lokalt nummer to-medium, nummer én- og alenemedium, nasjonalt nisjemedium og nasjonalt nummer to-medium. Hver kategori har egne satser og maksbeløp. 

I forskriften er det også egne vilkår knyttet til utbytte når man mottar pressestøtte. I forskriften regnes også konsernbidrag som utbytte. Dette gjør at mediene kun kan betale utbytte som utgjør maks 25 prosent av tilskuddet, og ikke mer enn 500.000 kroner.

Schibsted eide frem til 2023 avisene Vestnytt, Askøyværingen, Strilen, Bygdanytt, Øyposten og Randaberg24. Da kjøpte Polaris Media opp 51 prosent av aksjene i mediehusene. I denne oversikten har vi kategorisert disse avisene som «Polaris Media-aviser» etter 2023.

I kategorien «Frittstående og andre» har vi også lagt inn aviser som tilhører små konserner. Det inkluderer blant annet TA Media, som er deleid av Polaris og Amedia, Tvisyn, og Tun Media frem til de ble kjøpt opp av Amedia. 

I kampen om pengene i potten har flere tidligere uttalt at pressestøtten må endres, og at mer skal gis til de frittstående avisene. Subjekt-redaktør Danby Choi, og Filter Nyheter-redaktør Harald Klungtveit har begge ment offentlig at noe må gjøres med innretningen. 

Klungtveit sier til Medier24 at det åpenbart er en fare for at dagens støtteordning forsterker konsentrasjonen av eiere. 

– Men jeg har ikke noe godt svar på hvordan man skal innrette ordningen for å bedre dette, sier han og legger til at det er mange publikasjoner tilknyttet konsernene som bør få støtte: 

– Særlig lokalavisene. Men tallene viser at man er nødt til å se på hvor dette bærer. Det er ikke gode nok støtteordninger for helt uavhengige, små medier og nyoppstartede aviser. Det blir et paradoks hvis det er slik at hvis man er tilknyttet et konsern, og har et bidrag i ryggen, er det lettere å få støtte, sier han.