– Det har gått ellevilt bra! svarer sjefredaktør Aksel Kjær Vidnes om hvordan det går med Forskning.no før han fortsetter:
– «Ellevilt» er et forslitt medieuttrykk, men jeg tar meg selv i å si ordet «ellevilt» mye oftere i å beskrive oss selv.
Bakgrunnen for bruken av det forslitte ordet er veksten som Forskning.no har hatt i første halvdel av 2024.
Sammenlignet med samme periode i fjor, har avisen opplevd en vekst på 15 prosent i unike daglige brukere og 19 prosent økning i sidevisninger.
Første halvdel av 2024 har Forskning.no i snitt hatt over 71.000 unike besøkende hver dag. Det er ny rekord for perioden.
Belønnes for navnet
Veksten har gjort Forskning.no til det største mediet i Fagpressen gjennom hele det første halvåret målt i unike brukere per dag.
Det store spørsmålet blir da: Hvordan har Forskning.no fått til denne veksten?
Vidnes trekker fram at de har jobbet med flere ting, og alle små grep bidrar. Dette er grepene sjefredaktøren trekker fram:
De har økt produksjonen det siste halvannet året ganske kraftig.
De har jobbet mye med å få flere direktelesere. Det har økt forsidetrafikken jevnt, slik at de får flere faste lesere.
De jobber på alle måter de kan med synlighet på søkemotorer og sosiale medier.
Egen ungdomsjournalist for å nå unge lesere.
Økt fokus på aktualitet og debatt.
Vidnes trekker også frem at de har journalister og redaksjonsledere med solid teft.
Trafikk fra tredjepartsplattformer har falt stort den siste tiden, særlig fra Facebook. På spørsmål om hvordan Forskning.no har taklet denne utfordringen, viser Vidnes til publikasjonens navn.
– Vi er i en litt spesiell situasjon i norsk mediebransje, fordi vi har hatt navnet Forskning.no i 22 år, og har vært på internett i 22 år. Hvis du googler hva som helst om forskning, så kommer du til oss.
– Vi belønnes veldig av den posisjonen vi allerede har. Samtidig så ser vi nå at særlig Google gir oss mye trafikk på grunn av journalistikken vår, fortsetter han.
Vidnes tror det er helt avgjørende at Norge har en mediekanal som fokuserer på å formidle forskning og nye funn fra forskningen.
– Ikke bare for å formidle forskningsnyheter, men også for å jobbe jevnt og trutt med å forklare hva forskning er. Hvis folk forstår hvordan man jobber vitenskapelig og kritisk for å finne fram til troverdig og etterprøvbare resultater, så skaper vi et samfunn hvor folk har tillit til forskning.
– Skrekkscenarioet er at de nye KI-søkemotorene skal ta all trafikken fra journalistikken, sier Aksel Kjær Vidnes.Foto: Endre Simonsen
– Den store skrekken
Et nytt grep fra de store teknologi-gigantene er bruk av KI i søkemotorer. Her vil brukeren få en beskrivelse av en sak i søkefeltet, og dermed kan mediene gå glipp av trafikk.
– Dere produserer jo forskningsartikler og faktabasert journalistikk. Er dette noe du tenker på?
– Det er den store skrekken, svarer Vidnes før han fortsetter:
– Skrekkscenarioet er at de nye KI-søkemotorene skal ta all trafikken fra journalistikken. Særlig for oss som bidrar med så mye som er forskningsbasert journalistikk.
Samtidig påpeker Vidnes at det er sjeldent at skrekkscenarioet som slår til og blir realitet.
– Jeg tror ikke at det vil slå til, og vi ser heller ingen antydning av det enda. Uansett hvilke funksjonalitet de får til, så vil de være avhengig av å belønne mediebransjen for å gi dem innhold.
Forskning.no er et spleiselag mellom nær sagt alle norske forskningsinstitusjoner for at Norge skal ha en egen nasjonal forskningsavis.
– Hvordan er det som redaktør å balansere flere ulike eiere?
–Det er veldig uproblematisk. Det at vi har så mange eiere, tror jeg gjør at det er ingen av eiere kan utøve makt eller innflytelse overfor den uavhengige redaksjonen. Hadde det vært en stor eier, så kan det være litt mer krevende.
Forskning.no har lenge vært Nordens største forskningsavis. Da Vidnes var i Brussel i anledning en forskningskommunikasjonskonferanse i sommer, traff han flere andre nasjonale forskningsaviser fra rundt om i Europa.
Ingen av dem han traff var større enn Forskning.no.
– Jeg synes det er kult at vi har fått til noe med den finansieringsmodellen vi har, som ingen andre har – og som særlig våre samarbeidspartnere i Sverige og Danmark misunner oss enormt for.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no
