I januar fikk Amedia-direktøren beskjeden som snudde livet på hodet: – Plutselig er det livet ditt

– Jeg hadde mange ting som skulle tas tak i. Jeg satt med en liste over mine prioritering og prosjekter som skulle i gang, sier Jostein Larsen Østring til Medier24.

Men året 2022 ble ikke som planlagt for den nå 32 år gamle nyhetsdirektøren i Amedia. En rolig morgen i midten av januar oppdaget han en kul på magen som stakk ut.

– Vi kontaktet lege der og da, men problemet var at vi hadde korona, så det gikk noen dager før jeg kom meg dit, forteller Østring.

Onsdag 19. januar kom han seg endelig til legevakten og sjekket. Først var det mistanke om brokk, men morgenen etterpå fikk han beskjeden:

Kreft.

Måneden i forkant hadde han følt seg sliten.

– Men det kunne også handle om at jeg hadde to små barn som er født i 2019 og 2021. Jeg er fortsatt usikker på om det er slik det er å være småbarnsfar og at bedriften blir utsatt for dataangrep, eller om det hadde noe med kreft å gjøre i tillegg, sier han.

– Ting falt litt på plass da de sa det var kreft. Det ga mening at det kunne være noe annet enn brokk.

– Hvordan tok du den beskjeden?

– Jeg gikk rett på internett og googlet overlevelse. Det så ganske bra ut. Det var en liten periode legene trodde jeg hadde lymfekreft. Det gikk ca. ett døgn før det var avklart at det var testikkelkreft med spredning.

Han har fått opplyst at kreften hadde spredt seg i over to år før den ble oppdaget.

Amedia-direktør fikk kreftbeskjeden: – Det er svært gode leveprognoser

Varslet

Etter kreftbeskjeden på torsdag begynte han å varsle folk. To dager senere, på lørdag, startet han på cellegift. Fra sykesenga la han ut bilde av seg selv sammen med en lengre, detaljert tekst om sykdommen og livet fremover.

Valget om å være åpen om sykdommen tidlig føltes naturlig, forteller Østring.

– Den ene grunnen er at jeg har en type jobb som gjør at folk får det med seg hvis jeg blir sykmeldt. Det måtte noen andre inn, og vi visste at jeg kom til å være borte lenge. På grunn av rollen så var det helt nødvendig å fortelle hva det var for å unngå spekulasjoner, forteller han.

– Så har jeg erfaring som journalist. Jeg har fått andre mennesker til å stille opp i avisa med begrunnelse at hvis du forteller ting én gang så slipper du å gjenta historien igjen og igjen. Derfor valgte jeg også å være ganske detaljert i hva jeg fortalte. Da slapp jeg på mange måter å svare på detaljspørsmål senere.

Åpenheten fungerte. Mandagen etter var det nesten ingen jobbtelefoner eller e-poster.

Han har også fått tilbakemeldinger av venner og kollegaer.

– De sa at idet jeg var åpen om det så var det lettere å snakke om det. Idet det er åpent kjent, så kan du senke skuldrene, og det føles ikke illojalt å diskutere andres sykdom, forklarer han.

Men målet var ikke å bli en talsperson for unge menn med kreft.

– Det var for å rydde av veien usikkerheten om hva det her var for noe.

Levde i en boble

I ca. tre måneder gikk Østring på cellegift. Først fem dager med cellegift, så litt over to uker på å komme seg i form igjen. Det gjentok seg fire ganger.

Han forteller at han hadde mye spredning: til lunger, ryggmarg og mage. Derfor lå det planer om en høyintensiv behandling etter de fire omgangene.

– Men cellegiftbehandlingen gikk veldig bra. Etter fire runder, ved inngangen til april, så var cellegiftdelen av behandlingen ferdig. Da kjente jeg på en stor lettelse at det hadde gått så bra. Det var tre måneder i en boble der livet svingte med denne treukers syklusen, forteller han.

– Hvordan var det å stå i en sånn behandling?

– Det rare er at… jeg vet ikke om alle har det slik, men du blir fort vant med at ting endrer seg. Plutselig er det livet ditt. Du blir vant med det.

– Jeg satt ikke og tenkte på at jeg ønsket meg tilbake til det vanlige livet, at jeg gjerne ville på jobb eller noe. Det var slik at nå må vi komme oss forbi behandlingen.

Midt oppi sykdomsforløpet stod også en familie.

– Det var det tøffeste. Når du har små barn… det å være to om det gjør det på mange måter håndterlig. Når jeg blir satt ut av spill to tredjedeler av tiden var det mye som falt på samboeren min og andre. For meg var det godt å ha noen å komme hjem til. Det ga masse motivasjon og grunn til å stå opp, selv når det fristet å bare holde senga, forteller småbarnsfaren.

– Da jeg rykket ut av jobb og alt av hverdagsliv, så kjenner du veldig på hvor glad du er for å ha en familie. Jeg er nok ikke blitt kjempeflink, men jeg er blitt flinkere til å legge bort telefonen når jeg kommer hjem og bruker de timene fra alle kommer hjem til leggetid på dem.

Ble slått ut

Østring er vant med å jobbe mye. Siden videregående har han arbeidet i mediebransjen, og valgte å droppe ut da han studerte statsvitenskap for å satse på journalistikk-yrket.

Han fikk dog litt trening i å koble av da han ble pappa for første gang, og gikk ut i pappaperm i mars 2020.

Da cellegiftbehandlingen var over gjenstod det en stor operasjon for å ta ut det som var igjen av kreft i kroppen.

Han peker på magen og viser hvor legene snittet og tok ut 28 lymfeknuter.

– Det var den tøffeste behandlingen. Da ble jeg hardt rammet av utmattelse. Jeg ble veldig sliten og kroppen trengte mye tid på å bygge seg opp igjen, og det gjør den fortsatt. Det var noen dager der jeg ikke klarte å gå, forteller han.

Nyhetsdirektøren har forsøkt å holde seg i form gjennom hele behandlingen, men etter operasjonen var energinivået i ubalanse.

– En stund føltes kroppen litt ut som en vindmølle. Plutselig har jeg mye energi, så plutselig stopper det, uten at jeg har kontroll eller oversikt. Det kan være forvirrende.

Gradvis ble han bedre, og i september var han tilbake på jobb.

– Nå er jeg litt som en gammel iPhone som har et stabilt batterinivå, men det går bare litt fort tomt, sier han og ler litt.

– I begynnelsen kunne jeg legge et par møter på rad. Så kunne jeg føle meg tom etter første møte, og måtte avbryte neste møte. Slik kunne det være i starten, men det har gitt seg nå, legger han til.

Nå er han oppe i 60 prosent arbeid.

– Den tida må jeg bruke på det som er aller viktigst. Det er ikke slik at jeg er så tilgjengelig eller har overskudd til tre telefoner på rappen når jeg har en kort pause. Det er en liten omstilling. Så håper jeg dette gradvis blir mer som før, men det går helt greit å jobbe slik som det er nå.

– Føles godt

Når han ser tilbake på året som har vært sier han at han føler seg heldig.

Det har tross alt gått bra.

– Jeg er veldig glad for alle som brydde seg om meg. Det var mange som sendte meldinger eller gjorde små og store tjenester, ikke minst overfor familien. Det var mange som stilte seg tilgjengelig for oss. Det var veldig flott å oppleve, og kan ikke undervurderes, kommenterer han.

– Det føles godt å være tilbake igjen.