(TØNSBERG): Justismord og falske tilståelser har blitt et gjentagende tema de siste årene.
I en spesialepisode av Krimpodden på SKUP-konferansen snakket Tor-Erling Thømt Ruud og Øystein Milli med journalist og forfatter Bjørn Olav Jahr om teamet.
Jahr har skrevet bøker om både Birgitte Tengs-saken og Baneheia-saken.
– Mye motstand
Han var klar på at ikke har vært objektiv i arbeidet med bøkene.
– Når jeg går igjennom alle dokumentene i saken, og ser at DNA-beviset er tvilsomt, at mobilbeviset er tvilsomt. Da har jeg et grunnlag nok til å si at noe er helt galt her. Men så er jeg i skjæringspunktet, for det er jeg som er avsender av boken, det jeg mener er det som er styrende.
Han tror ikke han kunne skrevet om sakene på samme måte i en redaksjon.
–Jeg tror ikke jeg som journalist ville fått ett år fri bare for å jobbe med dette. Jeg mener det burde vært mulig.
Han rettet kritikk mot medienes dekning av sakene, spesielt Baneheia.
– Det var mye motstand. Og mye av motstanden mener jeg skyldes at mediene ikke gjorde en god nok jobb selv, sa han og la til:
– To unge jenter ble drept, og det er en grusom sak. Men det var bare en journalist som stilte de kritiske spørsmålene og mente det ikke kunne være de to siktede. Man godtok det premisset så tidlig, sa Jarh.
Han fortalte at det også blusset opp i forbindelse med nye DNA–bevis i 2011, som hadde fire gjerningsmenn.
– Da skrev Fædrelandsvennen at man måtte slutte å fråtse i bedervet advokatmat. Men jeg mente dette var sprengstoff.
Han mener mediene ofte har en falsk balanse.
– Man fremstiller mobilbeviset som «var det eller ikke var det». Og det blir som å diskutere «er jorden flat eller rund». Dekningen er ikke objektiv.
– Et traume i Norge
Foto: Torill Henriksen
Nyhetsredaktør i TV 2, Karianne Solbrække, sa i debatten at det ikke er pressens jobbens jobb å mene.
– Vi kan ikke legge som premiss at vedkommende er uskyldig. Det er ikke jobben vår, vi skal dokumentere.
Hun påpeker at Baneheia–saken var helt spesielt for de som dekket den.
– Jeg har dekket mye rart og fælt i min karriere, men dette var et traume i Norge. Før 22. juli var dette et av de store traumene vi hadde. En forferdelig sak med to unge jenter, sa Solbrække.
Hans Petter Aass, journalist i Stavanger Aftenblad, roser Jahr for bøkene og arbeidet med de to sakene.
– Men jeg reagerer på premisset at det ikke var kritisk journalistikk. Det er ikke riktig, for i Tengs-saken var det mye kritiske spørsmål, allerede fra det punktet da fetteren trakk tilståelsen sin.
Han er klar på at de kunne gjort mye mer.
– Men vi står i det daglige nyhetsbildet også. I tillegg var det en helt annen tid, journalistikken var annerledes i 1995 enn hva den er i 2022, sa Aass.
