Rigger seg for fremtiden med nytt lydunivers

Morgenbladet har bygget sin egen lydspiller som er integrert i deres nettside og app. Det gjør at de nå kan produsere lyd for abonnentene sine.

Lyd er blitt et strategisk satsingsområde for avisa. Fra før av har de hatt podkast i over ti år.

– Men podkast er utenfor abonnement. Det matcher ikke så bra med vår forretningsmodell, som primært er betalende abonnenter, forteller Ane Farsethås, redaksjonssjef for nye satsinger.

Lyduniverset er en del av satsingen på morgenbladet.no og den digitale utvidelsen. Dermed rigger de seg for en mer digital fremtid.

– Vi prøver absolutt å rigge avisen for en digital fremtid. Når vanene er i så stor endring, så vil jo det til slutt antakelig nå oss. Det har det ikke gjort ennå, men vi vil likevel rigge oss, sier hun.

Gikk raskt

Blant annet etter et besøk hos Weekendavisen i Danmark fikk de understreket hvor viktig det var å ha egen spiller.

– Vi satte i gang med avisas utviklere i desember, og de var faktisk ferdige ganske tidlig i februar. Det gikk mye raskere enn vi hadde fryktet, forteller Farsethås.

Spilleren er integrert på netsiden til Morgenbladet, i tillegg til i avisens app, som er utviklet av Unite, teknologiselskapet til Mentor Medier.

Hun opplyser at de jobber med å videreutvikle spilleren med flere funksjoner.

– Klinger godt

Ansvarlig for lydprosjektet er Askild Matre Aasarød, som ble fast ansatt i fjor høst. Forrige uke begynte Marie Kinge i en prosjektstilling på lyd.

– Lyd klinger godt med Morgenbladet-prosjektet. Det er noe med Morgenbladet som passer veldig godt til den type historier og resonnementer du får med lyd. Det føles intuitivt på en måte, sier Aasarød.

Nå lager de hver uke mellom 16-20 lydproduksjoner av forskjellig slag, fra kommentator som forteller om sin kommentar, til fulle reportasjer med kilder.

Morgenbladet er også kjent for å ha lange og utdypende artikler. En fordel, mener Aasarød.

– Jeg tror vi står helt spesielt godt posisjonert til å gå inn i den her type lyd som vi gjør nå, sier han og utdyper:

– Vi har lyst til å lage noe som er annerledes. Vi har ikke lyst på noe som er KI-generert. Vi vil at det skal være ekte stemmer. Du skal møte mennesker, som tenker tankene og som tygger på spørsmålene som vi presenterer. 

Lydproduksjonene trenger ikke nødvendigvis å være det samme som teksten.

– Det viktige for oss er at det ikke skal være en blek kopi av teksten. Det skal være noe som er på lydens egne premisser, slår han fast.

Tar tid

Flere norske redaktørstyrte medier har tatt i bruk forskjellige KI-løsninger for å lese opp tekst med klonede stemmer.

Morgenbladets løsning uten KI er mer tidkrevende, innrømmer Aasarød.

– Det ville vært lettere å mate alt i et KI-program og fått det ut på andre siden. Mye av det hadde nok hørt helt streit ut, sier han, og fortsetter:

– Men det som er kjernen i Morgenbladets prosjekt er jo lange, gode og spennende resonnementer, gode historier og mennesker som du stoler på som forteller dem. Å ta dem ut av ligningen, da tror jeg du har tatt bort noe helt essensielt.

Går motstrøms med ny lydsatsing

Duoen er også klar på at de ikke kommer inn og setter krav til redaksjonen.

– Alt skal være lystbetont. Og det som er så fint er at det virker som det er ønske om å gjøre ting. Når folk er ute og gjør opptak, så er det fordi noen har lyst til det, sier Farsethås.

Hvor stor satsingen ska bli ser de an.

– Vi begynner med dette og ser om det slår an og om vi får bygget nye vaner. Dette er et prosjekt så langt, så må man se hvor langt det bærer. Slår det an, så kan vi jo tenke oss at vi tar en større del av produksjonen, men nå tar v idet som egner seg best, forteller hun.