Fikk bistand fra uventet hold da drapsalarmen gikk

Politijakt, drapsalarm med ukjent gjerningsperson, død person i sjøen og brann – slik taklet Agderposten den største hendelsesdagen i år.

Kristine Sterud Journalist

Publisert tirsdag 27. august 2024 - 05:55

Tirsdag 2. april, første arbeidsdag etter påsken, gikk breakingalarmen hos Agderposten i Arendal. Ikke bare en gang – men fire.

– Dagen begynte med en politijakt i Lillesand hvor et menneske omkom. Så fikk vi beskjed om at det var noe som skjedde i sentrum, forteller sjefredaktør Katrine Lia.

Det viste seg å være en knivstikking hvor en kvinne var død. Og gjerningspersonen var borte vekk.

– Så gikk det en time og så var det en brann, og så gikk det en time til før vi fikk beskjed om at det var funnet en omkommet person i sjøen.

Ingen av sakene hadde noe med hverandre å gjøre. I tillegg jobbet avisen med en sak om at kommunedirektøren snart skulle melde sin avgang.

– Den dagen var jo helt spesiell. For alt skjedde jo den dagen. Og vi er glad for at ting skjer, men vi kunne godt tenkt oss en litt bedre fordeling. For oss var dette en helt vanvittig dag, sier nyhetsredaktør Pål Yngve Berg.

Byen i frykt

Det førte til harde prioriteringer for avisen, som har om lag 24 årsverk i redaksjonen. Åtte av dem jobber i turnus på breakingdesken.

Nå var det en tirsdag hvor mange beslutninger måtte tas. Lia sier denne dagen var første gang hun ba redaksjonen om å nedprioritere en av hendelsene.

De forteller at leserne hadde et enormt behov for informasjon, mens politiet kunne si lite.

– Før pågripelsen var det jo en reell frykt der ute. Det var en ukjent gjerningsmann og en ung kvinne var død midt i byen. Vi følte jo på den, og det måtte vi også ta med oss når vi ga titler og vinklet sakene våre både på nett og i papiravisen, sier Berg.

Fikk VG inn i redaksjonen

Sjefredaktør Lia har erfaring fra krimgruppa i VG, så da hovedstadsavisen ringte og spurte om å innlede et samarbeid sa hun ja.

– Vi var jo i en ekstrem konkurransesituasjon med så mange hendelser og våre ressurser. Også tenkte vi at det er fint for vår redaksjon å se på hvordan de jobber.

Men selv med reportere fra VG på plass i redaksjonen, var redaktøravgjørelsene tydelig atskilt. Selv om de jobbet på tvers tok de ulike vurderinger.

– Det var veldig atskilt disse siste vurderingene i forhold til publisering og tidspunkt og sånne ting, sier nyhetsredaktør Berg.

Lia peker på kilder som et eksempel.

– Både i forhold til vurdering av kilder, og også deling av kilder. Hvis det er veldig sensitive kilder, så deler vi jo ikke det. Men at VG kan av og til se ting på en annen måte enn man gjør som lokalavis.

Hun sier de i ettertid fikk tilbakemelding fra riksavisen om at de fikk mye igjen for å jobbe med dem.

Rykteflom på lite sted

Det var mange etiske beslutninger som ble tatt rundt alle sakene de skrev denne dagen. Blant annet rundt bildebruk, hensynet til pårørende og hvordan håndtere ryktebørsen.

Bare det at avisens journalister blir observert et sted, kan være med å starte et rykte.

– For eksempel at våre journalister er sett på et sted der vi tror det kanskje kan skje en pågripelse. Det kan være nok til å utløse ett eller annet.