(TØNSBERG): De siste 23 årene er norske medier blitt felt 430 ganger på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten (VVP).
På punkt 3.2 er norske medier blitt felt 351 ganger i løpet av samme tidsrom.
Det viser en oversikt som NRK har utarbeidet på grunnlag av data fra Pressens Faglige Utvalg (PFU).
Etikkredaktør Per Arne Kalbakk i NRK forteller at han ofte trekker frem dette overfor journalister i NRK.
– På en måte er det utrolig da det er dette som er journalistikk. Man skal finne ut hva som har skjedd, og man skal sjekke hva som er riktig, og konfrontere dem det gjelder, sier Kalbakk.
Mener det handler om innstilling
Sammen med VGs sjefredaktør, Gard Steiro, var Kalbakk under helgens SKUP-konferanse invitert til å fortelle om deres erfaring fra å bli klaget inn i PFU.
VG-sjefen mener mange av sakene som går til behandling i PFU aldri burde vært der.
– Jeg tror mange fellelser kunne vært unngått ved å bare håndtere disse sakene litt annerledes. Jeg tror ikke det handler om kompetanse eller systemer, men om innstilling, sier Steiro.
Statistikk fra 2021 viser at NRK og VG er de mediehusene som får til flest minnelige ordning med klagere.
Steiro påpeker at det ikke nødvendigvis er så rart da dette er store redaksjoner som mottar mange ulike klaget i løpet av et år.
– Men samtidig så tror jeg man har tatt det på alvor og systematisert arbeidet, sier Steiro.
Tidligere sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, utviklet i sin tid «Olufsens metode», hans måte å komme klagere i møte på, som resulterte i langt færre fellelser i PFU.
Steiro forteller at avisens praksis i dag bygger videre på Olufsens tradisjon.
Mener pressen slipper billig unna
Når redaksjonen først mottar en klage, mener VG-sjefen at man må klare å ha empati med klageren.
– Vår bransje er ikke veldig sterke når det gjelder å klare å ha empati med dem som kritiserer oss, sier Steiro og fortsetter:
– Selv om vi har rett i journalistikken vår, som er legitim og som går i kjernen av samfunnsoppdraget, så må man av og til stoppe opp og tenke hvordan det oppleves for dem som står i stormen.
Steiro forteller at når de mottar en klage, sørger de alltid for å møte klager. På dette tidspunktet kan tilliten til media være på et bunnpunkt.
– Tilliten til redaktører og journalister er borte. Når PFU-klagen kommer så begynner vi på null med tillit. Det må vi være klar over.
Hvis det har skjedd et presseetisk brudd så er Steiro klar på at man må beklage for å unngå å bli felt i PFU.
– Da må man ofte beklage mer enn man vil. Noen ganger må man bare legge seg så flat som man bare kan, sier Steiro og trekker frem saken da VG meldte feil at Arthur Arntzen, bedre kjent som «Oluf», var død.
VG-sjefen mener det koster lite for pressen å beklage om det har skjedd en feil, selv om det ikke er et presseetisk brudd.
– Av og til så gjør vi bare en dårlig jobb. Vår forventning til alle andre i samfunnet som gjør en dårlig jobb er at de sier beklager. Den eneste bransjen som slipper litt billig unna en beklagelse er vår egen, sier Steiro.
