Norsk Journalistlag har endret finansieringen av Journalisten: – Ikke urimelig at hele bransjen er med og betaler for det

Nå er det ikke lenger bare NJs medlemmer som betaler for fagbladet Journalisten.

Endre Simonsen Journalist

Publisert 26.03.2021 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

Frem til 2020 var fagbladet Journalisten finansiert av driftsmidlene til Norsk Journalistlag (NJ). Dette er penger som hovedsakelig kommer fra kontingenten som NJ-medlemmene betaler inn hvert år.

Men det siste året og for den kommende toårs-perioden til det nye NJ-landsstyret er finansieringen for Journalisten splittet.

«Deler av tilskuddet til Journalisten er flyttet fra kontingentmidler til vederlagsmidler ettersom nettutgaven kommer alle rettighetshavere til gode», heter det vedtaket i NJs overordnede økonomiske plan for 2021-2023.

Reagerer på at ukepressen ikke har momsfritak: – Helt bak mål

Finansiert av vederlagsinntektene

Den opprinnelige endringen kom da budsjettet ble lagt for 2020 under landsmøtet i november 2019. Da ble det bestemt at Journalisten skulle finansieres 50 prosent fra driftsinntektene, og 50 prosent fra vederlagsinntektene.

Den samlete finansieringen av Journalisten var da på 3,3 millioner kroner.

For budsjettet i 2021 er finansieringen satt til 40 prosent fra driftsinntektene og 60 prosent fra vederlagsinntektene.

Sekretariatsleder i NJ, Hilde Tretterud, forklarer at endringene kommer etter diskusjoner om Journalisten er et gode for NJs medlemmer, eller for mediebransjen som helhet.

– Etter at Journalisten la ned papirutgaven har det vært en diskusjon om finansiering. Før var den et tydelig medlemsgode for NJs medlemmer. Nå er den et gode for alle i bransjen gjennom nettutgaven. Da har vi bestemt at det er innenfor å bruke noe vederlagsmidlene til å finansiere Journalisten, sier Tretterud til Medier24.

Frem til 2015 kom Journalisten i postkassen til NJ-medlemmene hver 14. dag.

– Ikke urimelig at hele bransjen er med

Vederlagsmidlene er kort forklart en egen økonomisk pott for NJ. Dette er penger NJ får inn for å forvalte materialet som er underlagt opphavsretten, både for medlemmer og ikke-medlemmer av NJ.

For eksempel betaler skoleverket penger til NJ for å kunne bruke nyhetsartikler og annet medieinnhold som kan være bak betalingsmur i skoletimen, uten å måtte opprette 30 brukerkontoer.

Siden vederlagsmidlene ikke bare kommer fra NJs egne medlemmer, er de heller ikke øremerket til NJs medlemmer, slik driftsinntektene er.

Dette er midler som er avskiltet til rettighetshaverne, som er store deler av mediebransjen - enten på papir, radio eller tv - uavhengig om de er medlem eller ikke.

Tretterud viser til at NJ mener det er naturlig at hele bransjen finansierer Journalisten når alle har tilgang til nettutgaven.

– Nå er det et gode for hele bransjen, og da er det ikke urimelig at hele bransjen er med og betaler for det gjennom vederlagsmidlene.

– Er det planlagt å bevege seg mot en fullstendig finansiering fra vederlagsmidlene?

– Nei, det er ikke noen plan for det. Dette vurderer landsstyret fra år til år. Det ligger ikke noen langsiktig idé om at vi skal gå videre på det, svarer Tretterud.

NJ har ikke øremerket driftsmidlene som nå er frigjort, men Tretterud sier det åpner for annen medlemsaktivitet for kontingentpengene.