På julaften er NRKs kanalvert godt selskap for tv-seere over hele Norge.
I år er det Ingvild Helljesen, som har vært kanalvert siden 1998, som får æren.
– Denne jobben har vært 23 år av livet mitt, og det er helt fantastisk, forteller Helljesen til Medier24.
Hun forteller at siden kanalvertene deler inn året i en fast turnus, fordeles ikke julaften og andre helligdager utover turnusplanen, hvis man ikke ber seg fri.
– Vakten julaften om kvelden har ikke falt så ofte på meg, men jeg har hatt veldig mange dagsendinger julaften, før Julemorgen fikk dele julehyggen på dagtid også på NRK 1 i tillegg til på NRK Super. Og det var alltid kjempekoselig, sier hun.
Det er fjerde gang Helljesen skal jobbe som julaften–verten om kvelden.
Hun forteller at jobben gjør at hun har et hyggelig forhold til jobbing i julen.
– Når andre tar juleferie, øker jeg ofte bare på. Sånn sett er julen for meg også å jobbe, sier hun og påpeker:
– Når man først skal jobbe i julen, kan jeg ikke tenke meg noe bedre sted enn der jeg er, og det jeg gjør. Jeg kommer veldig tett på julestemningen, både som formidler, og å oppleve det selv. Og vi har det så hyggelig på jobb, vi som jobber sammen i NRKs Hovedkontroll, det er jo min andre familie, sier hun.
Å være kanalvert på julaften er også å være litt alene, forteller hun.
– Borte fra egen familie, og det er ingen andre i studio enn meg. Men samtidig får jeg jo være sammen med hele Norge! Jeg har en utrolig sterk følelse av at vi opplever ting sammen. Jeg kjenner at folk er der, selv om jeg ikke ser noen. Og jeg syns det er veldig fint å kjenne den fellesskapsfølelsen.
– Jeg er NRKs vert utad, samtidig som jeg er en av folket, vi opplever programmene og julen sammen! Det er mange som har det mye mer stusselig i høytiden, jeg føler meg heldig.
Presenterte spesielt program
– Men du får ikke tilbrakt julaften med familien?
– De har jo meg på skjermen. Og de er vant til at jeg lever slik, og de skjønner at de da deler meg med folket.
Helljesen forteller at i de mange årene hun jobbet som kanalvert på dagtid julaften, hadde hun en spesiell avslutning på vakten.
– Det var vaktskifte med kveldskanalverten klokken 17.00, når Sølvguttene synger julen inn, og mellom gudstjenesten klokken 16.00 og Sølvguttene sendte vi i mange år et lite program som pappa hadde laget.
«Og det skjedde i de dager …» var et møte med maleren Jakob Weidemann, som hadde illustrert juleevangeliet.
– Det var veldig spesielt for meg personlig å introdusere det programmet som det siste jeg gjorde på min vakt, før jeg fortet meg hjem til mine foreldres hus, der familien var samlet, for å spise pappas pinnekjøtt og feire jul med dem. Det var spesielt også fordi Jakob Weidemann var så kjær for oss. Det var rørende for meg å gjøre dette.
Første år med egen bunad
I år skal også Helljesen ha et helt eget plagg på seg på julaften-sendingen.
– Vi har ofte på oss bunad på de spesielle sendingene. Jeg har ikke hatt egen bunad, så jeg har lånt fra NRK i alle år. Den har fungert i det utsnittet som synes. Men jeg har ønsket meg min egen helt siden konfirmasjonen, og i år har jeg faktisk fått meg min helt egen.
Helljesen forteller at hun har hatt et eget bunadsprosjekt sammen med faren.
Han har i alle år satt penger fra sparebøssen hennes inn på egen konto, og ganske snart ble det til en bunadskonto vi hadde sammen.
– I sommer fylte jeg 50 år, og det ble et mål å realisere bunaden i år. I sommer ble syingen igangsatt. Jeg har valgt en bunad fra pappas slekt, siden han har vært del av prosjektet, det er en Hardangerbunad, som sys i Bergen. Og første gang jeg skal ha den på, er på julaften, forteller hun.
– Er det noe du må se på julaften?
– Jeg selv vil alltid gjerne se - og ikke minst høre - «Tre nøtter til Askepott» med Knut Risans fortellerstemme. Også når «Sølvguttene synger julen inn». Det gir den gode jule- og høytidsstemningen, sier hun og legger til:
– Jeg har så mange kjære minner knyttet til Sølvguttenes sang. Da jeg var liten, pleide jeg å vekke hele familien med Sølvguttenes jule-cd tidlig om morgenen julaften, og så kom de inn til meg, en etter en, og oppi sengen min. Det vesle juletreet på rommet mitt var tent og mange levende lys. Slik startet vi julaften i min oppvekst.