Redaktøren i Innherred, Roger Rein, la ut på en 14 dagers spasertur for å ta en prat med lokalbefolkningen.Privat
Redaktøren gikk 18 mil på 14 dager for å møte lokalbefolkningen: – En fantastisk artig opplevelse
Roger Rein tok beina fatt med dagsetapper på 10-20 kilometer. «Rein på Rømmen» sikret det meste av lokalbefolkningen spalteplass i Innherred.
ElisabethGulbrandsenJournalist
Publisert
Denne artikkelen er over to år gammel.
– Jeg begynte å gå i Åsenfjorden, som er den sørligste delen av dekningsområdet vårt. Videre gikk turen gjennom Åsen, Skog og Okkenhaug over til Verdalen og så opp Inndalen til svenskegrensen, før jeg gikk ned Helgådalen og tilbake igjen til Levanger, forteller redaktøren i Innherred, Roger Rein, til Medier24.
I forkant av den to uker lange vandringen, hadde redaktøren lagt opp ruten etter dagsetapper, og ringt rundt til fjern og nær for å avtale overnattinger underveis.
– Det var ikke alle jeg kjente like godt, men det har vært en fantastisk artig opplevelse, sier han.
De to kommunesentrene hvor det bor flest folk, brukte han bare en dag på å dekke. De neste 13 investerte han i alt som ligger utenfor.
Alle har en historie
– Min visjon er at alle du møter har en historie du kan skrive om i en lokalavis, og det fikk jeg bekreftet nå. Mye av turen var på lange, øde strekninger med kilometer mellom hver nabo. Jeg måtte jo snakke med alle jeg møtte på min vei, så det var en god del som kom i avisen, forteller Rein.
Ideen hadde han gått og grublet på et lite halvår.
– Vi satt og pratet litt, og fant ut at det slettes ikke var en dum ide og ta en tur ut for å snakke med lokalbefolkningen. Men vi måtte tilrettelegge litt med tanke på datoer, det er ikke alltid det passer å gå seg en tur i 14 dager.
Det viste seg at timingen var perfekt.
Redaktøren kan fortelle at han badet i sol hele veien, og at han ikke kan huske sist det var en periode med så mye fint vær i området.
– Planen var å gå over fjellet fra Sandvika øverst i Verdalen til Vera. Men noen dager i forveien fikk jeg høre at det kunne bli vanskelig å gå der med mindre jeg hadde en uke til rådighet, fordi området var begravd under en meter med snø. Så det endte med at jeg fikk en bekjent til å fly meg over i helikopter.
Ble en «snakkis»
Prosjektet døpte de «Rein på Rømmen».
– Undervis utviklet dette seg til å bli en «snakkis», så folk tutet og vinket da de kjørte forbi, og noen stoppet opp for å slå av en prat, forteller han.
Med seg i sekken hadde han en iPhone og en iPad, som han brukte til å produsere videoer og skrive saker.
– Jeg kan ikke kalle det en pilegrimstur, men det var som om hele verden stoppet opp. Det som skjedde i resten av verden var ikke så viktig de dagene. Jeg havnet i min egen boble, og drev redigeringsarbeid samtidig som jeg gikk, forteller han.
Noen av menneskene han møtte fikk også muligheten til å delta i skriveprosessene.
– For å gjøre et poeng av at jeg var på tur, skrev jeg lederartiklene sammen med forskjellige folk jeg møtte. Blant annet en pensjonert general som hadde flyttet til Sul med livsmottoet; «Kast klokka og lev i nuet».
De som imidlertid ikke fikk besøk av «Rein på Rømmen» har gitt tydelig uttrykk for skuffelse.
– Det var dessverre noen dødsoner jeg ikke fikk besøkt, så kanskje jeg må slenge meg på sykkelen, flirer Rein.