Aftenposten-journalist Gina Grieg Riisnæs befinner seg for øyeblikket i Kiev for å dekke den pågående konflikten mellom Russland og Ukraina.
Hun beskriver en rolig stemning i den ukrainske hovedstaden, til tross for at store deler av verdens øyne er rettet mot regionen.
– Hvis du går ut på dagen i Kiev, så skulle man ikke tro det var krig i det hele tatt. Noen svarer og sier at de føler seg trygge i hovedstaden, mens andre er ganske redde og nervøse, sier Grieg Riisnæs til Medier24.
– Felles for alle er at de har en plan for hvordan de skal evakuere, legger hun til.
Forrige lørdag dro hun og fotograf Paal Audestad til fronten sammen innenriksministeren til Ukraina.
Turen var planlagt og regissert, og skulle vise hvordan Ukraina har oppbemannet militært, forteller Grieg Riisnæs.
Men plutselig ble turen svært dramatisk.
– Vi var en tur i skyttergraven da det begynte å smelle en del eksplosjoner fra granater rundt oss. Det var litt dramatisk og vi fikk beskjed om å komme oss ut fort. Bilen var 500 meter unna oss, og det var én vei å komme seg dit, gjennom et jorde. Da smalt det godt på begge sider.
– Hvordan følte du sikkerheten din var akkurat da?
– Akkurat da var vi definitivt utrygg. Vi måtte komme oss fort vekk. Selv om det var veldig utrygt, gikk det fint med oss, svarer Grieg Riisnæs.
Hun forteller videre at den generelle sikkerheten under oppholdet i Ukraina blir vurdert fortløpende av ledere hjemme i Oslo.
Tredjegenerasjons utenriksjournalist
Jahn Otto Johansen, her fotografert i 2007.Knut Falch / Scanpix
Grieg Riisnæs kommer selv fra en familie med journalister, og er tredjegenerasjons utenriksjournalist.
Hun er datter av Aftenposten-journalist og tidligere Moskva-korrespondent, Per Anders Johansen og Dagens Næringsliv-journalist Ida Grieg Riisnæs.
I tillegg er hun barnebarn av tidligere Moskva-korrespondent i NRK, Jahn Otto Johansen.
Likevel var det ikke planen at Grieg Riisnæs skulle følge i de samme fotsporene.
– Det var aldri planen i det hele tatt. Da jeg var liten, og både farfar og pappa var journalister, så kunne det hende folk spurte om jeg ville bli journalist. Da jeg ble 17 år begynte jeg å ta bilder og startet etter hvert i Universitas. Så det var etter det jeg egentlig ble hektet.
– Blir det mange journalistiske diskusjoner rundt middagsbordet?
– Det er ofte noe vi snakker om, men det er vanskelig å vurdere om vi gjør det mer enn andre, sier hun.
