– Det overrasket meg hvor mange som faktisk er kritiske til det norske medier melder. Det er ganske mange, sier Martha Antonette SolliFoto: Kim Erlandsen/NRK
NRK P3-journalisten intervjuet menn utenfor fellesskapet. Den utbredte medie-skepsisen overrasket henne
– Hvis den mistilliten får utvikle seg, så kan dette bli et demokratisk problem, sier Martha Antonette Solli.
Tidligere denne måneden lanserte NRK P3 dokumentarserien Gutter mot verden.
Der møter programleder og journalist Martha Antonette Solli gutter og unge menn på utsiden av det norske samfunnet.
Det være seg høyreradikale, konspirasjonsteoretikere eller «incels».
Felles for flere av dem er en skepsis til etablerte sannheter, historiebøkene, autoriteter, kvinner - og ikke minst til mediene.
– Det er mange grunner til at jeg ønsket å lage denne serien. Blant annet fordi jeg har opplevd at flere og flere stiller spørsmål ved ting som jeg selv ikke ville stilt spørsmål ved. Også i min nære krets. Blant annet at de tradisjonelle mediene i Norge ikke skriver sannheten, forteller Solli til Medier24.
Solli pitchet ideen inn til NRK P3 allerede høsten 2019. Så fulgte mye research, før selve produksjonen begynte januar i år.
Utgangspunktet for serien var i startfasen politisk, men ble etter hvert rettet mot utenforskap - basert på funnene til Solli og redaksjonen.
Solli forteller at flere ting overrasket henne. Spesielt mistroen til mediene.
– Det overrasket meg hvor mange som faktisk er kritiske og usikre på det som norske medier melder. Det er ganske mange, sier hun.
– Som samfunnsborgere og journalister er det viktig å være bevisst på dette. For man kan kanskje tenke at dette er typiske holdninger man finner i for eksempel USA - og ikke i Norge. Men det er ikke sant, sier Solli.
Hun opplevde mistro til både mediene, politikerne og ikke minst samfunnets etablerte sannheter.
Solli mener norske journalister må være oppmerksomme.
– Vi må være bevisste og ikke overse dette. For hvis den mistilliten og skepsisen får utvikle seg, så kan dette bli et demokratisk problem i fremtiden, sier hun.
– Noe av det vi avdekket i arbeidet med serien er at mange opplever at de ikke finner sin plass i samfunnet. De opplever at mediene og samfunnet snakker om dem, men ikke med dem. Det tror jeg bidrar til mistilliten, sier Solli.
Oppfordringen er derfor klar:
– Vi må prøve å forstå hva som er bakgrunnen for den mistilliten. Jeg er jo grunnleggende veldig uenig i mye av det de sier, men det er viktig å snakke med dem, høre hva de har å si, sier hun.
– Det ble veldig intenst
Hun opplevde selv mistroen på nært hold da hun dekket en demonstrasjon mot koronatiltakene i Oslo i sommer.
Flere av demonstrantene var tydelig provosert av Sollis og NRKs tilstedeværelse, og formelig omringet henne og fotografen.
Hendelsen er tatt med i serien.
– Det var veldig spesielt. Men når man som et tradisjonelt medium dekker en demonstrasjon, der de blant annet demonstrerer mot tradisjonelle medier, så må man forvente at de ikke blir fornøyde, forteller Solli.
– Men det ble veldig intenst. Jeg er overrasket over hvor provoserte de faktisk ble, sier hun.
– Hva var mest krevende for deg som journalist med denne serien?
– Rent journalistisk, så har det mest utfordrende vært å finne ut hvordan vi skulle presentere kontrære og til dels ekstreme holdninger i serien, sier Solli.
– Vi hadde et ønske om å snakke med folk som mener ting flertallet ikke godtar, samtidig som vi ikke kan være et talerør for konspirasjoner eller ekstremisme, sier hun.
Solli forteller at hun har fått mange tilbakemeldinger på serien.
– Det er mange som har tatt kontakt. I stor grad har det vært veldig positivt, men det er også noen er kritiske til både metode, vinkling og måten vi har løst serien på. Både i direkte tilbakemeldinger og på flere nettforum, sier hun.
– Det tenker jeg er kjempebra. Vi ønsker en diskusjon om både tematikken og vinklingene, understreker Solli.
Hun er også stolt over at serien allerede brukes innen undervisningen.
– Det er flere skoler som har begynt å bruke serien. Det er veldig artig, sier Solli.