Dagens Næringsliv endte fjoråret med et driftsresultat på 42 millioner kroner, opp fra 32,1 millioner kroner i 2020. Det gir en økning på 30 prosent, viser årsregnskapet for 2021.
– Tallene er gode. Vi treffer med journalistikken vår, og det er veldig bra. I et marked med beinhard konkurranse registrerer jeg dessuten at vi tjener langt mer på journalistikk enn våre hovedkonkurrenter, og det er en posisjon vi liker oss i, sier sjefredaktør i Dagens Næringsliv, Janne Johannessen, til Medier24.
Hun påpeker at hun ikke skal ha æren for fjoråret.
– Jeg startet i min rolle i år, så her er det mange som har gjort bra lagarbeid, sier Johannessen.
Må investere i journalistikken
Avisen hadde samlede inntekter på 570 millioner kroner, en økning på nær 57 millioner fra året før.
Av inntektene er 390 millioner abonnement og løssalg og 146 millioner annonser. Avisen hadde også ekstraordinære inntekter i 2021, etter tvistesaken med Retriever.
DN økte også kostnadene med nær 47 millioner kroner, og endte fjoråret med 527, 9 millioner.
– Bemanningsøkning er noe som drar kostnader, for vi skal vokse og må investere i journalistikken. I tillegg sammenligner vi oss med et år der kostnadene var unaturlig lave på grunn av pandemien.
Og Johannessen forteller at året så langt også ser bra ut.
– Vi kommer til å tjene gode penger i år også. Vi har en positiv abonnementsutvikling, og ser også at vi klarer å holde på leserne selv igjennom sommeren, ikke minst på grunn av konflikten i SAS. Vi ser at leserne har DN som førstevalg der, og det er akkurat sånn det skal være.
Gode tider for økonomijournalistikken
Johannessen legger til at avisen også har økte kostnader i år.
– I år ser vi også at det er økte papir- og distribusjonskostnader, det er en utfordring for oss og mange mediehus nå, sier hun og legger til:
– Papir er fortsatt viktig for oss, men noe av det jeg er mest fornøyd med nå er vi vokser så mye på heldigitale abonnementer.
Hun forteller at det er gode tider for økonomijournalistikken.
– Med energikrise, turbulens i finansmarkedene, renteøkning, frykt for nedgangstider og streik, gir det et totalbilde som skaper større interesse og behov for å forstå hva som skjer, sier Johanessen.
