VG-journalist Lara Rashid overlevde terrorangrepet på Utøya 22.juli 2011. Sammen med kollega Ylva Schwenke har Rashid i VG skrevet om sin historie, slik også Medier24 har omtalt.
På spørsmål om hva hun tenker om hvordan mediene har dekket 22.juli i løpet av de ti årene som er gått siden angrepet, sier Rashid:
– Denne kritikken har jeg vært inne på mange ganger, og den handler om at vi bare får høre om de det går bra med. De ressurssterke heltene, som ble politikere og det ene med det andre.
Rashid ønsker nå at mediene løfter frem historiene til flere overlevende, og at de blir flinkere til å bruke flere overlevende som kilder.
– Jeg savner dette i mediene, og jeg har sagt til VG at jeg håper vi vil få frem mangfoldet av stemmer til de som var på Utøya, som alle har forskjellige historier.
– Presset har vært litt stort
Rashid tror også mange overlevende synes det er vanskelig å stå frem med sine utfordringer.
– Det er vanskelig å stille opp når du ikke har det bra, og så tror jeg presset om å være en god overlever til tider har vært litt stort.
– Hvem skaper dette presset, da?
– Jeg har kjent på presset på å være en god Utøya-overlevende. Det har jeg kanskje satt på meg selv, men det kommer også av presset storsamfunnet har satt til meg som overlevende.
Ylva Schwenke trekker også inn et annet element som kanskje kan få folk til å vegre seg for å stille opp.
– Potensielt kan man også bli utsatt for hets. Det har jeg for øvrig aldri opplevd, sier Schwenke til Medier24.
– Man må ikke være redd for å ta kontakt
Nylig skrev Tønsbergs Blad-journalist og Utøya-overlever Ivar Benjamin Østebø et debattinnlegg i Medier24, der han argumenterte for at mediene burde publisere hittil upubliserte bilder av hva som skjedde på Utøya.
«Den rå brutaliteten i det som faktisk skjedde på Utøya er kanskje det mest underkommuniserte i historien om 22.juli», skrev Østebø.
Schwenke og Rashid er samstemte i at det ikke er gitt hvordan en pårørende eller overlevende vil reagere på en eventuell publisering av bilder.
Derfor må man ta kontakt med de det gjelder, mener Schwenke.
– Dialog er det viktigste her. Man må ikke være redd for å ta kontakt, selv om det kan være kjipt. Jeg vet journalister kan være redde for å rippe opp i ting, men for min egen del er historien alltid der. Man blir ikke plutselig minnet på det fordi man blir sendt en melding.
Rashid mener samtidig at det ikke alltid er de pårørende eller overlevende som argumenterer for å ikke publisere bilder fra angrepet.
– Ofte er det ikke vi eller de pårørende som vil holde igjen. Det er folk rundt som sier at mediene må tenke på oss, sier Rashid.
– Man må selvsagt ta hensyn, og høre med de pårørende om hva de tenker, men jeg tror ofte man tar hensyn til andre folk, og tror at de representerer de pårørendes syn.
Mener dette er medienes ansvar
Ti år er gått siden det grusomme terrorangrepet på Utøya fant sted.
På spørsmål om hvordan de to journalistene ønsker at mediedekningen av tragedien skal bli de neste ti årene, sier Rashid:
– Veldig mange vil eie 22.juli. AUF vil ha det som sin historie, Arbeiderpartiet som sin, regjeringen vil ha det som Norges historie og vi vil ha det som våre personlige historier.
Og fortsetter:
– Jeg tror medienes ansvar er å sørge for at meningsmangfoldet kommer frem, og at flere stemmer kommer til. At dette er alles historie, og at historiene er forskjellige.
Også Schwenke sier seg enig i dette.
– Dette var et angrep på Arbeiderpartiet og AUF, men det har også berørt så mange som ikke hadde mye med dem å gjøre. Alle dem som var i regjeringskvartalet, i Oslo og dem som satt og fulgte dette på TV gjennom natten.
– Jeg tror det er viktig at vi ikke blir for bastante på å definere 22. juli som én ting, sier Schwenke til slutt.
