Gjennom reportasjer, debattinnlegg og podkast skal Medier24 sette søkelys på hva NRK har vært, hva det er nå, og hvilken retning NRK bør gå i fremtiden.
Har du innspill, eller vil du skrive en tekst selv?
Onsdag 22. november står Per Arne Kalbakk som én av tre personer foran et samlet pressekorps på Marienlyst.
Da hadde det allerede blåst rundt NRK i flere dager, etter at statskanalen unnlot å opplyse om en sedelighetsdom mot hovedpersonen i serien «Ingen elsker Bamsegutt».
– Av erfaring vet jeg at det er en tørketrommel som du havner i, og du må bare stå i det og svare. Men så slutter tørketrommelen å gå på et tidspunkt, sier Kalbakk til Medier24.
Han ble ansatt som etikkredaktør i 2015. Historien om stillingen begynner allerede i 2013, med romkvinnesaken, som NRK fikk mye kritikk for.
På det tidspunktet var Kalbakk programdirektør for alle innholdsproduksjoner på Marienlyst, men fikk i oppdrag å bygge opp og lede en ny nyhetsdivisjon.
Fokuset var på å tydeliggjøre redaktøransvaret, med vekt på tydeligheten mellom redaktørlinjene.
– Det må vi kunne si elleve år etter, at har vært vellykket.
Blant det Kalbakk trekker fram, var NRKs mange fellelser i Pressens Faglige Utvalg før 2013.
«En god læring å bli felt», sier Kalbakk, som fort skyter inn et «men»:
– Vi så at vi ikke hadde en felles struktur, eierskap eller bevissthet rundt å jobbe med hva som er den presseetiske standarden vi ønsker i NRK.
Romkvinnesaken
Etter romkvinnesaken i 2013 begynte så smått samtalen med daværende kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, om NRK hadde behov for en funksjon som handlet om presseetikk.
Det skulle gå to år før det ble en realitet.
Da NRK nedbemannet i 2015 klarte ikke Eriksen og nyhetsdirektør Kalbakk å bli enige om en plan begge hadde trua på.
– Han ønsket at noen andre skulle overta jobben som nyhetsdirektør, for å få et friskt blikk. Det hadde vært noen tøffe runder.
Men ingen ønsket å gå hver sin vei, forteller han.
– Da ble vi fort enige om at nå prøver vi dette. Da ble jobben etablert desember 2015.
Worst case: godt betalt lærer
Han forklarer at jobben går først og fremst ut på å bistå NRKs redaktører og journalister med råd om presseetikk og redaksjonelle valg i store og små saker og prosjekter.
I snitt anslår han at han får mellom ti og femten henvendelser hver dag fra rundt omkring i NRK.
– Min funksjon er en bonus. Det normale er at man har en redaktør som har ansvaret, og som tar tingene alene. Jeg kommer i tillegg til redaktør, redaksjonssjef, vaktsjef og de leddene som allerede er der, forklarer han.
Med det setter han to streker under ordet «rådgivende». Avgjørelser tar han ikke. Det savner han heller ikke.
– Når vi diskuterer problemstillinger med en redaktør, er flere blikk bedre enn ett. Da kommer vi fram til hvordan vi bør gjøre det sammen.
Likevel var han nysgjerrig på hva rollen kom til å innebære da han begynte.
– Jeg tenkte hva «worst case» var. Det ville vært at det ikke var så mye bruk for meg i den praktiske hverdagen; at jeg endte opp med å være en godt betalt lærer og drive med etikkurs i redaksjonene, sier han.
Han ser ut i kantinerommet, «Messa» på folkemunne, og fortsetter.
– Slik er det overhodet ikke. 80 prosent av tiden bruker jeg sammen med redaktører og journalister ute i redaksjonene. Det føles veldig «hands-on», selv om det ikke er jeg som tar publiseringsbeslutningene.
– Det skal mindre til for å toppe lista nå, kontra 2010-2015. Da var det åtte-ti-tolv som var toppnotering, svarer Kalbakk om hva han tenker om statistikken.
– Vi ligger fortsatt høyt nesten hvert år, men på halvparten av antall fellelser som vi hadde før vi fikk en etikkredaktør. Det tyder på at vi jobber bedre med det over tid nå enn før, fortsetter han.
Størrelsen teller
Kalbakk mener at man ikke kan se bort fra NRKs størrelse og utstrekning.
– Det er naturlig at det er flere klager på NRK. Det handler både om størrelse, og at det er folk som betaler for oss. Da tror jeg også at man forventer mer av oss. Det er bra, men det kan også bidra til at det er litt lavere terskel for å klage.
Når det er sagt, innrømmer han at han gjerne skulle sett at antall fellelser var noe lavere enn det har vært de tre siste årene.
Spesielt under pandemien med hjemmekontor så han feil som ble gjort som han gjerne skulle vært foruten.
– Vi røyk på noen versjoneringer av egne saker, altså en annen journalist enn den som hadde laget saken, som bare skulle lage en kort versjon, og misforstår fakta i saken. Det var kanskje tre saker i 2020, sier han, og føyer til:
– Det er irriterende.
Nye tiltak ble innført for å få bukt med feilene.
– Sitter du med en sak som ikke er din: ring journalisten som har jobbet med den for å være sikker på at du får fakta riktig.
Opptatt av å lære
Etter at krisehåndteringen av «Bamsegutt»-saken var over, kom det som Kalbakk mener er den viktigste delen: hva NRK kan lære.
– Siden jeg var en del av vurderingene og håndteringen, så er det ikke jeg som gjør det. Jeg har vært inne til intervju, så jobber Hege Iren Frantzen og Stein Bjøntegård med både gjennomgang og læringspunkter. Det blir spennende, sier han.
Hver gang NRK er oppe i PFU, og uavhengig om de går fri eller blir felt, holder Kalbakk et avdelingsmøte i den redaksjonen som laget den innklagede saken.
– Det er for å gå gjennom hva PFUs vurdering var, og hva vi ble felt på eller hvorfor vi gikk fri. Og vi kan bruke det til felles læring, forklarer han.
Han er klar på at læringen også kommer med å jobbe med faget fra dag til dag.
– Det koker ofte ned til håndverket, og å jobbe jevnt og trutt med det.
Ikke djevelens advokat
Selv med etikkredaktør kan det gå galt. Det erkjenner også etikkredaktøren selv.
– Det som er faren med å ha en sånn funksjon, er at det kan være en risiko for at redaktøren som faktisk har ansvaret, fraskriver seg ansvaret - eller at journalisten gjør det. Typ: «her har etikkredaktøren vært inne, så alt er greit», forklarer han.
– Har det skjedd?
– Det har skjedd, men ikke ofte, og da har det gjerne vært misforståelser. At noen har trodd at jeg har vurdert et stort prosjekt, så har jeg kanskje blitt spurt om en enkel avgjørelse som gjelder en liten del av prosjektet, sier han og legger til at det er lenge siden sist.
Kalbakk mener rollen hans er noe annerledes enn en rolle som djevelens advokat.
– Min rolle er mer på enkeltspørsmål om vi har gjort nok for samtidig imøtegåelse, hvor lang tid man må vente eller for og imot identifisering. Det kan også være line-by-line i flere timer, sier han.
– Men jeg stiller kritiske spørsmål, selvsagt, og jeg er ofte det første utafor-blikket, skyter han inn.
Når det gjelder identifisering i krimsaker kommer spørsmålet gjerne først opp via nyheter, direkte fra redaktør eller distriktsredaktør.
– Det er ikke mer hokus pokus enn at vi går gjennom saken. 4.7 i Vær varsom-plakaten er veldig grei. Der er det listet opp alt du skal tenke på og veie opp mot hverandre, forklarer etikkredaktøren.
Fortsatt motivert
Med enkel hoderegning kommer Kalbakk fram til at hans nåværende rolle er den redaktørjobben han har sittet lengst i.
Og han er fortsatt motivert. «Verdens beste redaktørjobb», kaller han den.
– Det er jobben jeg har sittet lengst i, men den føles likevel frisk og fin hver dag, sier han.
– Jeg tror det har med variasjonen å gjøre, og kompleksiteten. Den er krevende og utfordrende, men det er også det som gjør det gøy.
Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no