Redaktørene Mari Skurdal i Klassekampen, Bjørn Kristoffer Bore i Vårt Land og Lars Håkon Grønning i E24 står bak brevet.Foto: Kristine Sterud, Torill Henriksen og Kent Olsen
Reagerer på skjevfordeling under Zelenskyj-besøk: – Kastet ut
Vårt Land, E24 og Klassekampen har sendt brev til Statsministerens kontor og presselosjens styre, der de kritiserer at bare noen få medier fikk være til stede under besøket fra den ukrainske presidenten Volodymyr Zelenskyj.
Stortingsrepresentantene hadde ikke fått vite om besøket, og bare noen få medier var forhåndsakkreditert: VG, Aftenposten, Dagbladet, DN og TV 2. I tillegg var NRK og NTB pool for andre medier.
Det strenge regimet har fått flere til å reagere.
– Kastet ut
Sjefredaktørene
i Vårt Land, Klassekampen og E24, Bjørn Bore, Mari Skurdal og Lars Håkon Grønning, sendte før jul et brev til flere av de involverte. Medier24 har fått innsyn i brevene.
Til Statsministerens kontor (SMK) skriver de at: «Det var kun noen få håndplukkede medier som var forhåndsvarslet og fikk anledning til å være til stede i regi av SMK. Disse utvalgte mediene fikk til gjengjeld rikelig anledning til å dekke møtet med opptil flere redaksjonelle medarbeidere.»
De påpeker også at tilgangen ble ekstra skjev
fordi det var to anledninger til å dekke besøket, en pressekonferanse i regi av
SMK, og en seanse på Stortinget.
«Der fikk de samme mediene på nytt mulighet til å dekke hans
besøk. Vi andre ble på nytt fratatt muligheten og kastet ut av sikkerhetssonene
på Stortinget.»
De skriver at i et verdensbilde av pandemi og krig, vil man
igjen oppleve situasjoner hvor medienes behov må balanseres opp mot
sikkerhetshensyn.
«Det gjør at vi nå er særlig opptatt av den ekstreme
skjevfordelingen som ble foretatt av blant annet SMK 13. desember, og frykter
gjentakelse.»
De reagerer på utvalget av medier som ble gjort.
«Å velge ut Aftenposten, Dagbladet, VG, TV2 og Dagens Næringsliv
er en ren skjønnsvurdering. Det er ikke mulig å se hvilke objektive kriterier
som er lagt til grunn for et slikt valg fra SMK.»
De påpeker at mediene som ble valgt ut ikke representerer
bredden blant norske medier, verken geografisk eller meningsmessig.
De trekker også fram eksempler for å vise hvor skjev
fordelingen ble, da Dagens Næringsliv etter deres opplysninger fikk fem
akkrediteringer.
«Mens våre mediehus ble utestengt. Vi forstår ikke denne
vurderingen ut fra den utenrikspolitiske dekningen.»
Mener presselosjens egne ble valgt
Bore, Skurdal og Grønning sendte også brev til Stortingets administrasjon
og Stortingets Presselosje, hvor de påpeker det samme.
Der skriver de i tillegg at
mediene som ble valgt ut, ligger tett opp til hvilke mediebedrifter som er
representert i presselosjens styre.
I styret sitter Marie Melgård (leder, Dagens Næringsliv), Eirik Røsvik (nestleder, VG), Bibiana Dahle Piene (styremedlem, NTB), Lars Joakim Skarvøy (styremedlem, TV 2), Sivert Rossing (kasserer, Trønder-Avisa), Aleksander Åsnes (1. vara, Klassekampen), Tone Sofie Aglen (2. vara, NRK) og Jon Even Andersen (revisor, Dagbladet).
«Dagens Næringsliv, som er arbeidsgiver til
presselosjens leder, hadde etter det vi får opplyst, til sammen hele fem akkrediteringer
under presidentbesøket, mens andre sentrale riksmedier som dekker politikk og
utenriks fikk null.»
Presselosjen avviser at Dagens Næringsliv hadde fem akkrediteringer. Les hele svaret til Marie Melgård lenger ned i artikkelen.
De mener skjevfordelingen vil kunne svekke legitimiteten
til Stortingets presselosje som aktør i arbeidet for å sikre pressens interesser
på Stortinget.
De kritiserer også at norske redaktører, som har det
endelige ansvaret for ivaretakelse av pressens samfunnsoppdrag, ikke var involvert
i prosessen.
Medier24 har
lest svarbrevet fra SMK, som ble sendt på slutten av fjoråret.
De skriver at de ønsker å
likebehandle ulike medier, og at de ukentlig sender ut presseinvitasjoner. De påpeker
at det strenge sikkerhetsregimet rundt presidentens besøk utfordret
åpenhetslinjen de vanligvis fører.
«Vi valgte derfor å legge til rette for at alle medier kunne
følge pressekonferansene våre digitalt, og sørget for at alle medier vederlagsfritt
kunne få bilder fra besøket», skriver de i brevet.
De legger til at et utvalg redaktører ble kontaktet på
forhånd.
SMK skriver at de har forståelse for at de tre redaktørene
er misfornøyde med at de ikke ble kontaktet.
«Vi er kjent med at også andre mediehus er misfornøyde med
at de ikke fikk mulighet til å være til stede på våre pressekonferanser», skriver
de og legger til at de skal ha en intern evaluering av måten de planla og
gjennomførte besøket på, og vil ta med seg synspunktene dit.
Valgte ut ifra størrelse
Styret i Stortingets presselosje har svart de tre redaktørene, i et brev som ble sendt i starten av januar.
Der understreker de at det er Stortinget som er ansvarlig
for akkreditering av pressen ved arrangementer i Stortingets regi, og at
presselosjens funksjon utelukkende er rådgivende.
De skriver at leder for presselosjen, Marie Melgård, fikk
informasjon under strengeste konfidensialitet om Zelenskyj skulle komme to
dager før besøket. Hun fikk beskjed om at fem til ti journalister kunne
overvære seansen, og hun ble bedt om å gi innspill om fordeling av
akkreditering.
«I denne spesielle situasjonen var Melgårds vurdering at det
enkleste kriteriet å velge ut medier på var ut fra størrelse, men samtidig sikre at alle
medier fikk tilgang til stoff fra talen. Forslaget var derfor at NTB og NRK fikk pool på video, foto
og tekst. Deretter å velge ut de fem største mediene som dekker norsk politikk fra Stortinget»
De skriver videre at deres innspill til fordeling av
akkrediteringer, var etter beste evne i en situasjon med tidspress.
Avviser fem akkrediterte
Styret i presselosjen påpeker at det på dette tidspunktet ikke var noen
informasjon om at presidenten også skulle delta på et pressetreff i regi av
SMK.
De avviser i sitt brev at Dagens Næringsliv fikk fem akkrediterte, men sier at de
hadde én journalist akkreditert til seansen med Zelenskyj på Stortinget.
De skriver også at de deler redaktørenes kritikk og
frustrasjon over informasjonsflyten og den ujevne fordelingen.
«En bedre koordinering mellom Statsministerens kontor og
Stortinget, i tillegg til flere akkrediteringer for pressen, hadde vært å
foretrekke.»
Leder i Stortingets presselosje, Marie Melgård, sier til
Medier24 at de ikke har hatt evaluering med SMK etter besøket.
– Det er heller ikke naturlig, fordi vi ikke samarbeider med
SMK. Vi har hatt samtaler med Stortingets administrasjon, hvor jeg oppfatter at de er veldig
interessert i å gi mest mulig tilgang.
Hun legger til at presselosjen er opptatt av at alle som
dekker Stortinget skal ha tilgang hele tiden.
– Og så er det viktig å understreke at en slik situasjon har
ikke skjedd siden Churchill var på besøk i 1948, så det finnes ingen presedens
eller regler å lene seg på.
Hun sier styret er bevisste på at de ikke ønsker å havne i en
slik situasjon igjen.
– Vi er også interessert i at man snakker sammen, slik at
man sikrer god representasjon fra alle medier.
Åpen for at det kunne vært pool
Stortingets administrasjon, som fikk felles brev med
Stortingets presselosje, svarer i et brev til redaktørene at det var SMK kom
hadde ansvaret for besøket, men at vurderingen av medier som skulle forhåndsakkrediteres
ble gjort på selvstendig grunnlag, etter vanlig praksis.
De legger til at den ekstraordinære situasjonen gjorde at de
var opptatt av å legge til redde for at alle medier skulle ha lik tilgang til
bilder og video via pool. Unntaket var signering av gjestebok og fotografering
i Eidsvollsgalleriet.
«Stortingets administrasjon er på dette punktet åpne for at
det kunne vært riktig å ha en pool også her, for å sikre at tilgangen ble lik for
alle medier.»
For ordens skyld spurte Medier24 også om akkreditering til besøket, for å dekke presselosjen i arbeid.