I forrige uke kom nyheten om at NTB må nedbemanne og kutte 14 årsverk, hvorav elleve er redaksjonelle.
Klubben kaller nedbemanningen dramatisk.
De mener også at Amedia må komme på banen. Amedia er største eier av NTB, med en eierpost på totalt 40 prosent.
I forrige uke ble det kjent at to Amedia-aviser kutter sine NTB-avtaler, mens flere vurderer sine avtaler. Det er opp til redaktørene å vurdere om de skal ha NTB, har nyhetsdirektør Jostein Larsen Østring i Amedia uttalt.
– Styrket samarbeid
Medieforsker Tellef S. Raabe ved SNF på Norges Handelshøyskole (NHH) sier at han forstår begrunnelsen fra Østring om at redaktørene selv må bestemme.
– Det er både spennende og krevende tider i mediebransjen nå. I en tid med kutt og ansettelsesstopp virker det som fornuftig eierstyring å ikke påtvinge de ansvarlige redaktørene kostbare avtaler, sier Raabe til Medier24.
Han mener også at de nye retningslinjene kan sees i sammenheng med Amedias stoffutvekslingsavtale, kjent som «fri flyt».
– Amedias drøyt hundre publikasjoner har hatt stoffutveksling i flere år allerede. Dette samarbeidet har blitt styrket ytterligere gjennom samleabonnementet +Alt og nyhetsplattformen alt.no. Det kan tenkes at det er mindre aktuelt å fylle spaltene med NTB-stoff når man har blitt flinkere til å utnytte den kraften, sier Raabe.
«Hvilket barn man er mest glad i»
Medieforskeren trekker også fram Amedias argumentasjon knyttet til stoffdeling fra NRK.
– Amedia argumenterer for at NRK må dele mer av sitt innhold med kommersielle aviser hver gang de får anledning. Konsernsjef Anders Opdahl la mye vekt på nettopp dette under Toppmøtet i Bergen i vår. Hvis det skulle blitt en realitet, ville behovet for NTB blitt desto mindre.
Raabe påpeker at Amedia har to hensyn, både eierskapet i avisene – og eierskapet i NTB.
– Det samme gjelder for Schibsted. Styreleder i NTB er også COO i dagens Schibsted News Media. Han er både ansvarlig for strategien i avisene, og økonomien i NTB, sier han, og legger til:
– Når vi nå er i et marked hvor det skal kuttes kostnader, blir det jo et spørsmål om «hvilket barn man er mest glad i».
– Blir det slik at konsernene da lager sin egen «NTB»?
– Flere har i alle fall blitt flinkere til å utnytte ressurser internt. For eksempel kan Nettavisen dekke store nasjonale hendelser, som viktige pressekonferanser, og de andre Amedia-avisene kan få tilgang på bilder, video og tekst gjennom stoffutvekslingsavtalen. Forskningen min indikerer at dette har fungert bedre og bedre de siste årene.
Utfordres av KI
Samtidig er Raabe klar på at det finnes mange flere aviser enn de som eies av Amedia og Schibsted.
– Disse to konsernene kontrollerer drøyt halvparten av opplaget i det norske avismarkedet, men sistnevnte konsern har ikke samme «fri flyt»-avtale som Amedia.
Han trekker fram Dagens Næringsliv som et eksempel på en avis uten stoffutvekslingsavtale med større norske aviser.
Raabe tror også at NTB kan utfordres av ulike KI-verktøy.
– ChatGPT brukes allerede for å lage kortfattede oppsummeringer av egne saker. Det kan tenkes at samme teknologi kan brukes for å lage oppsummeringsartikler av andre avisers saker, som likevel vil være i tråd med vanlig sitatpraksis. Det vil ta noe mer tid enn å kopiere en NTB-sak – noen aviser har også NTB integrert i sine publiseringssystem – men i sum kan dette være kostnadsbesparende. Her trengs det retningslinjer, legger han til.
– Fremdeles viktig del
– Hvordan blir fremtiden for NTB hvis det ikke er like stort behov for dem lenger? Blir det en slags papiravis-død?
– Papiravisen er ikke død, og NTB-siteringer henger fortsatt høyt blant journalister. Det er en viktig KPI for relevans, gjennomslag og økt distribusjon, sier han, og legger til:
– Jeg tenker at denne praksisen også har en demokratisk funksjon. Avsløringer og andre store saker som er forbeholdt abonnenter kan få en oppsummering som når bredt ut.
Han er klar på at NTB har spilt en stor og viktig rolle i norsk pressehistorie.
– NTB er fremdeles en viktig del av økosystemet i norsk presse. I tillegg til egne journalister spiller de en sentral rolle i å videreformidle stoff bredt, enten det er andre mediers saker, pressemeldinger, eller viktig informasjon fra eksempelvis regjeringen. Samtidig teller man på kronene i dagens mediemarked. Ansvarlige redaktører er som regel mest lojal overfor egne ansatte. Hvis valget står mellom å si opp eksterne avtaler eller Kari på desken, prioriterer man ofte Kari.
