VGs nye struktur:
– Vi håper å tvinge fram mer innovasjon

VG har gått gjennom store organisatoriske endringer og nedbemannet det siste året. Nå er de organisert i følgende siloer:

• Dokumentar
• Nyheter
• Sport
• Underholdning

Ideen bak var å gjøre mediehuset mer fleksibelt, fremtidsrettet og rigget for en ny verden der kunstig intelligens og medieformater som smelter mer sammen.

For eksempel har dokumentaravdelingen ansvar for undersøkende journalistikk og historiefortelling. Formatet er dog ikke bare tekst. De har også ansvar for lydproduksjon rundt det.

– Det er en ganske stor endring. Fra å ha veldig mange mindre avdelinger, har vi i dag fire store avdelinger i VG, sier administrerende direktør og ansvarlig redaktør, Gard Steiro, og fortsetter:

– Mange medier har vært bygget rundt tekst, lyd og video. Vi tror at disse formatene smelter mye mer sammen fremover.

Fokus på innovasjon

En annen grunn til at VG har gjort endringer er fordi de tror tempoet på medieutviklingen vil øke. Kunstig intelligens er et eksempel på det.

– Vi tror du må knytte de som jobber med teknologi tettere på nyhetsrommet, sier Steiro.

Derfor har de innført «produktledelse» i redaksjonen. En produktleder jobber med hvordan artiklene skal se ut og hvordan ulike elementer jobbes inn i artiklene. Et eksempel er hvordan live-score i sport skal se ut i en artikkel.

– Det har vi veldig tro på. Skal du henge med, så må man kanskje bevege seg enda fortere på teknologieksperimentering fremover for å kunne konkurrere med de store selskapene, sier han.

– De vil alltid ha mer ressurser enn oss, mer data, og muligheter som vi ikke har. Det vi kan være gode på er tempoet i utviklingen vår.

Tanken bak er å få opp innovasjonstakten. Det har VGs lesere allerede fått presentert med for eksempel USA-valget, der VGs sending var i høydeformat.

– Det er ikke sikkert vi hadde gjort det hvis man ikke hadde tenkt sånn helhetlig. Da er det lett at man tenker på TV-måten at vi gjør det som vi har gjort det tidligere, sier han og legger til:

– Vi håper å tvinge fram mer innovasjon med denne måten å jobbe på.

Å finne nye måter å presentere journalistikk på mener han er viktig. Bruksmønstrene endrer seg fort, understreker Steiro.

– At så mange nordmenn bruker Tiktok og Snapchat på daglig basis endrer også forventningene til måten de skal konsumere journalistikk på, slår han fast.

Stor mulighet og uro

Hvordan kunstig intelligens kan benyttes i journalistikken er VG-sjefen opptatt av. Han kjenner på både en uro for utviklingen, men ser også på det som en stor mulighet.

– Min filosofi er at det eneste fruktbare vi kan gjøre er å se hvordan vi kan bruke ny teknologi til å forbedre journalistikken, sier han.

VG har flere interne verktøy som forenkler arbeidsprosessene, og har også produkter ut mot leserne, som kortformatet.

Steiro tror vi bare har sett starten.

– Hvordan kunstig intelligens vil endre journalistikken vet vi ikke helt enda, men det kommer på et eller annet vis til å endre mediebransjen, tror jeg, sier han.

Men han går ikke rundt og er bekymret. Faren er dog at mediene ikke henger med i utviklingen.

– Det tror jeg er den største risikoen; at vi ikke har ressurser, kompetanse eller stor nok forståelse for hva slags endringer kommer til å skje, og at vi derfor blir utkonkurrert av andre selskaper.

Må tjene penger

Omorganiseringen i 2024 kom etter et år der VG endte med et driftsunderskudd på én million kroner i minus.

Tallene for 2024 er ikke klare, men heller ikke det var et jubelår, ifølge Steiro.

– VG må tjene penger. Jeg mener det er helt avgjørende for avisas frihet at vi tjener penger. Men vi står i en omstilling som kommer til å ta flere år.

Omstillingen VG-sjefen sikter til er den digitale transformasjonen; altså å gå fra en finansieringsmodell på papir til digitalt.

LES OGSÅ:

VG sendte nærmere 250 redaksjonelle ansatte på KI-kurs

VG har fokusert på å bygge en robust digital økonomi de siste årene. Over­skuddet til papiravisen har finansiert den digitale veksten.

– Nå er vi nede i fasen der vi er i bunn av den utviklingen. Papiravisen kommer fortsatt ut og er lønnsom, men den vil ikke lenger kunne finansiere digital vekst, forklarer VG-sjefen.

Han sier de er nødt til å lykkes med de to store inntektsstrømmene, som er digitale annonseinntekter og digitale bruker­inntekter. I fjor høst satte VG Pluss rekord, med 350.000 digitale abonnenter, forteller Steiro.

I tillegg er de nødt til å bygge opp nye inntektsstrømmer.

– Det kan vi gjøre gjennom ulike nisjetjenester som vi bygger opp, eller podkast, som vi har investert mye i de siste årene.

– Livsfarlig

I starten av 2025 publiserte Meta-eier Mark Zuckerberg en video der han fortalte at selskapet skal slutte med uavhengige faktasjekkere, og heller ta i bruk «community notes», som også X/Twitter har gjort.

Selv om Steiro er enig med Zuckerberg i at det er viktig å verne om ytringsfriheten, stusser han over hvorfor endringen skjer nå.

Han tolker det som en respons på at Trump vant det amerikanske valget.

– Jeg synes det var en trist nyhet, sier han.

– Hva tenker du om et marked som bruker masse penger på sosiale medier som Meta?

– Jeg mener at å gjøre seg avhengig av Meta er livsfarlig. Og VG har aldri gjort det. Vi har veldig lite trafikk fra Facebook. forteller Steiro.

For ti år siden stod VG foran et veivalg. Skulle de satse på å være en destinasjon eller en distributør?

Valget falt på det første.

– Det tror jeg har vist seg å være en veldig riktig strategi for vår del. Og jeg ser at NRK gjør mye av det samme nå, som jeg applauderer, sier Steiro.

Han tror det er viktig for NRK, men også viktig for det norske demokratiet, å ha nasjonale plattformer for nyheter. 

– Da gjør vi oss ikke avhengige av teknologiselskaper som eies og kontrolleres i andre land, og som er vanskelige å regulere, og har andre verdier og prinsipper enn det vi har, kommenterer han.

Hvordan Metas retning vil påvirke dem som annonsekanal i Norge er han spent på. Selv opplever han at mange norske annonsører ser verdien av å annonsere i redaktørstyrte medier.

– Det viktigste for oss er å være relevante for folk. Klarer du det, vil du prøve å få inn penger for det, enten ved at brukerne selv betaler, eller at det er steder der det er relevant for annonsørene å betale, sier han.

Fornøyd med eieren

Det er gått over et år siden det ble kjent at Schibsted skulle splittes i to. Offisielt skjedde det i sommer i fjor, men det er fortsatt ting som henger igjen.

Steiro forklarer at det tar tid å splitte noe som er blitt bygget opp i fellesskap, og å bygge opp ny teknologi på hver side av selskapene.

Den siste fasen tror han vil vare langt inn i 2025.

– Det viktigste for oss på sikt er å få en langsiktig eier som er veldig fokusert på mediene og journalistikk, kommenterer han.

Hverdagen i VG har blitt lite påvirket av splitten. Han opplever en eier som vil satse på journalistikken.

– Jeg opplever at våre eiere er genuint opptatt av journalistikk og forståelse av medienes rolle i et samfunn, sier Steiro.

Og langsiktighet er det han forventer av eierne.

– Og når det dukker opp mulighet til å gjøre store investeringer som kan flytte oss, så opplever jeg at de skal gjøre de investeringene når de mulighetene dukker opp, sier han avsluttende.