For et år siden gikk Marcus Husby inn i en prosjektstilling som redaksjonssjef for kunstig intelligens (KI) i VG, en stilling som han i januar i år fikk på fast basis.

– Det har jo føltes ut som fem, rent utviklingsmessig, sier han.

Da han tok på seg oppgaven var KI på alles lepper.

– Nå har det lagt seg en del. Det tenker jeg er bra. Det er sikkert mange som spør om dette var alt, men det er nå startskuddet går, slår han fast.

Med det mener han at de må fortsette jobben med å utvikle det de kan på KI, og sette KI først i alt de gjør. En «KI først»-strategi, ifølge Husby.

Begrepet handler om å tenke hvordan KI kan brukes i verktøy i alle arbeidsprosesser, som å oppsummere morgenmøter, bruke KI i gravejournalistikk, effektivisere arbeidsflyter, og å se på hva som kan gjøres ut mot bruker og leser.

Jobber med verktøy

VG har i dag nærmere 30 interne KI-verktøy. Noen av de er:

• Kompisleser
• VGTV- og TikTok-manus
• Q & A basert på artikler
• Jojo
• Kortversjon

Sistnevnte er blitt bransjestandard i dag. Husby forteller at de har hatt god effekt av kortversjonen, med en gjennomsnittlig økning på 19 prosent i lesetid der kortversjon er i bruk.

Og Jojo, transkriberingsverktøyet til VG, skal ha spart rundt 30.000 timer i hele konsernet.

– Så har vi en del som vi jobber med som vi ikke har lansert ennå, som er enda mer spennende, sier Husby.

Fremover tror han det blir mer viktig å få lansert flere KI-produkter ut mot brukere.

– Nå har vi tatt ned de lavthengende fruktene som var der. Det som er virkelig spennende nå er hvordan du bruker KI for å lage et bedre nyhetsprodukt, kommenterer Husby.

Et eksempel er versjonering av saker.

– Har du en stor gravesak så kan du lage en podkast av det ganske raskt, med en kvalitetssikring til slutt, sier han.

Videre tror han KI-agenter blir viktig.

– De kan hjelpe oss med å samle inn informasjon, omformulere det og hjelpe oss til å se hvilke saker vi skal gå for og ikke. Der tror jeg det er mye spennende fremover, kommenterer han.

Kulturendring og tech-miljø

I januar sendte VG nærmere 250 redaksjonelle ansatte på et tre timers KI-kurs sammen med Institutt for Journalistikk.

I tillegg er det en del KI-kurs på konsernnivå.

– Jeg opplever at hele staben er fremoverlent, tar innover seg ny teknologi og er giret på å få til ting, sier Husby.

Erfaringen han har så langt med å drive kulturendring og få KI implementert så langt har vært positivt.

– Det tror jeg er fordi alle som jobber i VG så at VG var en «first mover» og tidlig ute på digitale produkt. Hvis vi ikke hadde gjort det så hadde vi ikke hatt den posisjonen vi har i dag, forteller han.

Etter omorganiseringen tidligere i år har også utviklermiljøene på huset kommet tettere på det redaksjonelle. Nå har hver avdeling egen produktleder.

– Vi jobber tettere med teknologi i redaksjonen enn tidligere. Det er bedre diskusjon rundt teknologiske løsninger enn tidligere, opplever jeg, som gjør VG bedre, sier Husby.

En annen stor hjelp kommer fra toppen.

– Den som er mest interessert og fremoverlent på KI er Gard Steiro selv. Det er til stor hjelp at vi har en toppledelse som forstår alvoret i plattformskiftet vi står oppi, sier han.

Comeback?

Ser man inn i den store spåkula, tror Husby at mye av det VG gjør i dag kommer de ikke til å gjøre om fem år.

Han mener det er for mye fokus på hva KI kan erstatte, og for lite på hva KI ikke kan erstatte.

– Jeg tror det muliggjør et slags comeback for undersøkende og dagsordensettende journalistikk på en helt annen måte, sier han.

Han drar fram eksempler som at KI ikke kunne hjulpet dem med å fortelle hva som skjedde på hytta da Marius Borg Høiby ble pågrepet, eller hva som avtales på bakrommet på politiske møter.

– VG er flinke på unike saker i dag, men vi må ha enda mer unikt innhold som står ut, sier han, og legger til:

– Mye av sitatsaker og raske meldinger vil teknologiselskapene kapitalisere oss på.

Andre bransjer

Flere medier har fått KI-sjefer. Om noen år tror Husby AI vil være like selvfølgelig som det digitale i dag.

Han omtaler konkurransen i bransjen som god, men mener det er mer interessant å se hva andre bransjer gjør på feltet.

– Det er mer interessant å se hvordan Zalando løser sin chatbot-løsning eller hvordan Klarna gjør KI på kundeservice, sier han.

– Hva kan medier lære av andre bransjer, da?

– Innovasjon og ikke låse oss fast i sannheter. Jeg tror det er smart av norske medier å se til andre bransjer for å lære nye ting av KI og se hva tech-selskapene gjør for å «disrupte» vårt produkt, og hva vi kan gjøre for å bekjempe eller samarbeide om det.