Connie Bentzrud var hyret inn av biblioteket for å bokbade forfatter Bjørn Olav Jahr om Baneheia-boken tilbake i 2017.

Skjermdump: Fædrelandsvennen

Journalisten grillet Jahr om Baneheia-boka i 2017. Dette sier hun nå

Bokbadet fra 2017 med journalist Connie Bentzrud ble ikke som forfatter og journalist Bjørn Olav Jahr så for seg. – Jeg tror ikke hun er stolt av det i dag, sier han til Medier24. Bentzrud tar selvkritikk for måten bokbadet ble gjennomført på.

Kent Olsen Journalist

Publisert 11.11.2022 - 05:55

Denne artikkelen er over to år gammel.

– Det er ikke min jobb å ønske deg velkommen, men jeg sier velkommen likevel.

Slik startet Fædrelandsvennen-journalist Connie Bentzrud bokbadet til Bjørn Olav Jahrs bok «Drapene i Baneheia: To historier. En sannhet» tilbake i 2017.

Bakgrunnen var Jahrs bok der han konkluderte med at Baneheia-drapsdømte Viggo Kristiansen var uskyldig dømt og måtte frifinnes.

Boka og Jahr fikk mye kritikk da den kom ut, men forfatteren blir i dag hyllet for arbeidet han har gjort.

I dag er Viggo Kristiansen en fri mann, etter at Riksadvokaten fredag 21. oktober ba om frifinnelse.

Blant de som var kritiske til boken i 2017 var Bentzrud som gjennom seansen på rundt en time serverte Jahr flere kritiske spørsmål foran de over 300 oppmøtte.

Se svar fra Bentzrud nederst i artikkelen.

Bentzrud, som er tidligere TV 2-journalist og nåværende styremedlem i SKUP - var hyret inn av biblioteket for å bokbade Jahr.

– Hun hadde åpenbart forberedt seg godt - eller forberedt seg omtrent slik jeg tror politiet i sin tid forberedte seg når de skulle avhøre noen de sterkt mistenkte for en ugjerning, sier Jahr til Medier24 i dag, fem år etter bokbadet.

– For meg fremsto hun dermed svært forutinntatt og med en klar agenda; hun skulle få frem at nærmest ingenting av det jeg hadde skrevet var verdt papiret det var skrevet på. Det er selvsagt ikke greit, først og fremst fordi denne alvorlige saken fortjener å bli tatt på langt større alvor.

Han omtaler bokbadet for ubehagelig.

– Jeg synes det var lite profesjonelt. Og det var synd fordi det var mange som kom for å høre om boken. Så ble det i stedet et angrep på eller nesten et avhør av meg, sier Jahr.

Jahr forteller at han var klar over at saken var betent, og skjønte at han ikke ville bli tatt imot med åpne armer.

– Jeg fikk ikke fremlagt boken slik som når man blir bokbadet ellers. Det var heller å stå imot angrep - både urimelig og rimelig. Det var ikke bra, sier han.

– Jeg tror nok ikke hun er stolt av det i dag.

– Jeg hadde hatt veldig godt av at en redaktør hadde bedt meg ta en pause

Vil ikke svinge pisken

Jahr forteller at han har møtt Bentzrud ved en senere anledning.

– Da var hun svært hyggelig. Vi snakket da ikke om hverken saken eller bokbadet, sier han.

Forfatteren forteller videre at han har opplevd at noen er opptatt av at hun skal komme med en beklagelse til ham.

– Det er ikke jeg. Det må komme fra hjertet og ikke presses fram, men jeg kan leve godt med hun uten beklagelse også, sier han.

– For min egen del er det ikke voldsomt viktig å svinge pisken, men når du først spør så var det ikke bra. Det er trist for henne og Fædrelandsvennen at det er dokumentert, men jeg skal gi dem kred for at de har latt det ligge ute, sier Jahr.

Snart kan Oslopiloten komme til resten av landet

Tar selvkritikk

Medier24 har vært i kontakt med Connie Bentzrud og forelagt kritikken fra Jahr.

Hun forklarer at biblioteket i Kristiansand hadde spurt om hun kunne bokbade Jahr, og at manuset fikk hun to dager før seansen.

– På forhånd visste jeg ingenting om Jahr sine hypoteser. Da jeg begynte å lese manus dukket det opp ting jeg ikke hadde hørt før. Gjennom å gjøre research på flere av disse hypotesene fant jeg at Jahr blant annet ikke hadde tatt kontakt med folk han nevnte ved navn. Når jeg tok da kontakt med de som var nevnt med navn var de overrasket og til dels forferdet at de var nevnt ved navn.

– Min research førte til at jeg så det som min oppgave å stille Jahr kritiske spørsmål til det jeg mente var svakheter i boka. Hvis det oppfattes som et problem har jeg litt vanskelig for å forstå det.

Hun tar likevel noe selvkritikk:

– Det jeg kan ta selvkritikk på er at i min iver i selve bokbadet var lot jeg ikke Jahr komme nok til orde. Utover det vil jeg si at jeg har stor respekt for arbeidet Jahr har gjort i ettertid, men når det gjelder den første boka så mener jeg fremdeles at svakheter ved den fortjente kritiske spørsmål, avslutter hun.