I juli reiste frilansjournalist Morten Risberg til Bosnia-Hercegovina på reportasjetur.
Han ønsket å skildre historiene til noen av flyktningene og migrantene som drar via landet på Balkan fra Midtøsten og Afrika, i håp om å til slutt få oppholdstillatelse i et vesteuropeisk land.
For mange av migrantene ender reisen med samme resultat gang på gang. De blir sendt tilbake til Bosnia-Hercegovina.
Risbergs reportasjetur har så langt resultert i saken «De kaller det spillet», som er publisert i VG. Risberg mener menneskene som reiser gjennom denne ruten ofte blir glemt av mediene, i motsetning til de mange som reiser over Middelhavet.
– Som frilanser kan jeg ta meg friheten til å fokusere på sakene som ikke blir dekket så mye. Jeg begynte derfor å gjøre research på situasjonen og å snakke med lokale organisasjoner. Da skjønte jeg at det virkelig var verdt å ta tak i det, sier Risberg til Medier24.
– Hva tror du er grunnen til at norske medier kanskje skriver mindre om migrantene som reiser via Balkan?
– Tallene som er kommet fra Kanariøyene og middelhavet har vært større, med flere dødsfall, som skaper litt større overskrifter.Jeg har snakket med redaktører og andre i Norge som er interesserte i tematikken, men som ikke har visst at dette forekom i Bosnia-Hercegovina.
– Turen min viser at det er mange historier der som er verdt å fortelle, selv om vi ikke har visst at de var der, sier Risberg.
Mange sterke inntrykk
I løpet av reportasjeturen møtte Risberg mange mennesker i en sårbar livssituasjon.
På spørsmålet om hva som gjorde sterkest inntrykk på ham, svarer han:
– Det gjorde sterkt inntrykk å møte familier som hadde små barn som var blitt født på flukt. Jeg møtte blant annet en familie med tre barn i alderen mellom to og fem år, der alle barna var født på reise, og som hadde levd livet sitt i en flyktningleir i Hellas.
Han forteller også om et møte han hadde med en ung mann som i fortvilelse over å sammen med sin bror gang på gang, mislykkes med å ta seg til Europa, hadde begynt å skade seg selv.
Gutten hadde mange arr på armene sine som følge av dette.
– De er blitt kastet ut i det livet. Det var noe jeg merket at satt seg hardt i meg, sier han.
På tur med norsk ydmykhet
Lokale bistandsorganisasjoner i Bosnia bidro til å sette Risberg i kontakt med flyktninger og migranter.
I tillegg snakket journalisten også med folk som han tilfeldigvis støtte på underveis på turen.
Om hvordan han tilnærmet seg til dem han møtte, sier han:
– Det er bare å ta med seg den norske ydmykheten og vise at man er genuint interessert i og nysgjerrig.
Mange av migrantene og flyktningene ville dele gjerne dele historiene sine med ham, noen med fullt navn og bilde, andre mer anonymt.
Uavhengig av det, syntes Risberg alltid det var viktig å være lydhør for hva de fortalte.
– Jeg satt meg ned ved teltene deres, og prøvde å være sammen med dem en stund, for å prøve å føle på stemningen, og for å ta meg tid til å høre på alt de hadde å si.
– Hvilke tilbakemeldinger har du fått på saken som er publisert i VG, så langt?
– Aller først fikk jeg gode tilbakemeldinger av dem rundt meg. Så ser jeg også at kommentarfeltene fylles opp på Facebook, og at det da kommer en del kommentarer fra folk som ikke er av samme oppfatning. Det spørs jo litt ut fra hvilket politisk ståsted man har, sier Risberg.
