Nyhetsbyrået tjener ikke penger på tekstnyheter. Nå vil sjefen at NTB blir et nyhets- og teknologibyrå

– Har kunden alltid rett?

– Haha, den der kan jeg gå på limpinnen på, svarer Tina Mari Flem.

Hun er sjefredaktør og administrerende direktør i Norsk Telegrambyrå, bedre kjent som NTB.

Nyhetsbyrået serverer både store og små norske mediehus nyheter hver dag, hele døgnet. Samtidig er byrået eid av flere av samme kundene gjennom Schibsted-avisene, Adresseavisen, NRK og Amedia.

I dette større intervju snakker NTB-sjefen om de nylige kuttene, veien videre, forholdet til både kundene og eierne - og ikke minst om hun mener kundene til NTB alltid har rett.

Kjernevirksomheten går i null

Det siste året har NTB gått gjennom en større omstilling, med nedbemanning, kutt i noen tjenester, nedleggelse av to avdelinger og en produktpakke.

– NTB er gode på endring, og vi driver på med kontinuerlig endring. NTB er ganske annerledes i dag enn for bare to til tre år siden, sier Flem.

Hun trekker frem at NTB tidligere også leverte tjenester som bare ble brukt i papiravisene, som feature, tema, nyhetsgrafikk og spill.

– Dette her er jo tjenester som over tid har vist seg å bevege seg mot å bli ulønnsomme. Derfor leverer vi ikke dette lenger. 

NTB-sjefen mener det er viktig at de justere veien videre, før tjenesten blir ulønnsomme.

For ti år siden var NTB sentrert langt mer rundt bare tekst og foto. I dag har de bygget opp tjenester som komplementerer det kjernevirksomheten.

– Det gjør at NTB får inntekter fra andre plasser. Og det er ikke tvil om at det ikke er den tradisjonelle nyhetstjenesten for tekst vi tjener penger på. Den går omtrent i null. Men vi må være lønnsomme for å investere og innovere.

Nå er NTB på en reise der vi er i ferd med å bli et nyhets- og medieteknologibyrå, forklarer hun og legger til at teknologi og innhold hører sammen.

Der mener hun NTB har et unikt utgangspunkt:

– En ting er den tradisjonelle tekstproduksjonen, men vi er jo også Nordens største bildebyrå med 400 millioner bilder i bildeportalen vår. Derfor kan vi lage teknologi rundt det på en god måte.

– Ikke redde for KI

Investeringer i nye tjenester og teknologi har gitt NTB flere bein å stå på for å tjene penger.

I tillegg forklarer Flem at NTB har en hub-rolle, og trekker frem pressemeldingstjenesten og presseklienten for politiloggen.

– Vi skal bli sett på som at vi binder Medie-Norge sammen. Hvis du ikke har NTB-tjenester, da leverer du et dårligere nyhetsprodukt. Hvis du ikke har mediebanken, så taper du bildekampen.

KIs inntog i medieverden har gjort det enklere og raskere for mediene å opprette KI-boter, som effektivisere arbeid med sitatsaker og pressemeldinger.

Flem trekker også frem denne problemstillingen for NTBs del.

– Mange snakker om hva NTB er når KI kan ta over sitatsakene?, spør hun og svarer på sitt eget spørsmål:

– Det er litt misforstått. NTB er jo så utrolig mye mer enn sitatsaker. Vi har egen journalistikk, som kommer inn og som skal ut. En samtale med NTB og du snakker med hele medie-Norge. Vi har ofte «pool» der vi representerer alle. Vi er topp trente på hva som er viktig å få ut og ikke minst varsle om. I tillegg er vi våkne om natta, når veldig mange av mediekundene våre sover.

NTB-sjefen forteller at også de bruker KI-teknologi.

– Vi er ikke redde for KI, sier Flem og forteller at de bruker teknologien i flere tjenester.

– Vi må være i front på hvordan vi bruker KI og teknologi. Men vi driver vi ikke med prediksjon slik KI gjør. Vi driver med fakta. Så det er ikke slik at KI erstatter alle journalistene våre. Men nå får de en hjelpende hånd, et fantastisk verktøy.

– Melk og brød

– Hvordan vurderer du NTBs nåværende relevans i en stadig mer digitalisert mediehverdag, der flere medier velger å produsere egne nyheter og innhold forbeholdt sine abonnenter?

– Der ser vi forskjellene på lokale aviser versus regionale og nasjonale aviser, svarer Flem.

Hun forteller at lokalavisene dyrker den lokale nisjen i enda større grad enn tidligere.

– Men når vi leverer fotballroboten til en lokalavis på nynorsk, så er den like relevant for en liten avis som dekker to kommuner, fordi vi nettopp kan hjelpe med dette gjennom automatisering av fotballdata.

NTB leverer også lokale SSB-statistikker gjennom automatiserte tjenester.

– Vi er relevante for lokalavisene fordi vi greier å levere tjenester og teknologi som de ikke selv har mulighet til å verken utvikle, drifte eller vedlikeholde

Når det gjelder de regionale og nasjonale avisene, tar NTB seg av melk og brød-journalistikken i tillegg, forklarer Flem.

– Slik at de kan bruke tid på journalistikk som er mer tidskrevende. Hvorfor skal alle sitte å skrive de samme nyhetene når man lett får dem hos oss som sorterer ut det viktige. Bruken og kundene våre sier at NTB fremdeles er kjemperelevante, også på tekst. Så blir tiden som kommer spennende.

– Utfordrende

– Hvilke konkrete tiltak har NTB planlagt for å møte utfordringene med å holde seg relevant for norske mediehus i årene som kommer?

– Det handler om kompetanse. At vi blir veldig god i å ta i bruk nye KI-verktøy, endre oss raskt nok og høre på hva kundene trenger. Og ikke minst utvikle relevant teknologi og tjenester sammen med kundene, svarer Flem.

Hun viser til samarbeid med kundene både med fotball-roboten, Mediebanken og livesenter for friidrett.

– Det er da vi virkelig får til de gode tingene.

Amedia er største eier av NTB, med en eierpost på totalt 40 prosent. Men også Schibsted-avisene, Adresseavisen og NRK har eierandeler i NTB.

– Medier24 er kjent med at eierskapet har vært delt tidligere om retningen på NTB - der for eksempel Amedia vil ha lønnsomhet og Schibsted vil ha billigst mulig tjenester. Hvor krevende er eierskapet i NTB?

– Det må du spørre eierne mine om. Vi jobber for at alle eierne våre skal være fornøyde. Vi har en strategi som alle eierne er med på, svarer Flem.

– Hvordan er det fra ditt perspektiv å balansere ulike eiere?

– Jeg synes våre eier er veldig proffe. Styret er enig i hvilken strategi vi skal ha. For NTB sin del så er vi veldig heldige som har hatt eiere som vil investere i oss.

– Det er klart at enkeltkunder kan jo ønske det ene med det andre. Og det må vi tåle. Men vårt mål er alltid at våre kunder i stort skal finne så mye verdi i det vi gjør at de ikke kan leve uten NTB.

Så til spørsmålet om kunden alltid har rett:

– Vi har mange ulike kunder, med utrolig mange ulike behov og ønsker. Så er det utfordrende å skulle gjøre alle helt fornøyde, det greier vi selvsagt ikke. Men det har NTB alltid stått i.

Flem kom fra stillingen som direktør for NTB partner da hun ble sjefredaktør, men Sunnmøringen startet karrieren som journalist i Haramsnytt.

– Hvor ofte er du på morgenmøtene i redaksjonen?

– Morgenmøtene er jeg faktisk ikke på. Jeg er på ukemøtene. Så har jeg åpen halvtime hver uke nede på gulvet hvor jeg snakker med alle. Men jeg stikker jo innom av og til. Det er jo viktig.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no

NTB merker konkurranse - legger ned produktpakke

Slutter etter 24 år hos NTB - forlater mediebransjen