Aftenposten satser på versjonering: – Nødt til å tilby mer enn det vi gjorde før

For snart to år siden ble flere av Aftenpostens artikler utstyrt med en klonet stemme av Anne Lindholm. Aftenposten var først i Schibsted med å prøve ut teknologien som nå er blitt skalert til flere Schibsted-medier.

Det var første av flere steg innenfor versjonering av journalistikken for Aftenposten ved hjelp av kunstig intelligens. Etter det har også kortversjon - som VG og Aftonbladet startet med - blitt en del av Aftenposten-universet.

– Vi kjemper om folks tid, og vi kjemper om å være relevante. Vi ser at hver enkelt bruker ikke er lik og vil ha innhold i ulike formater. Da er vi helt nødt til å tilby mer enn det vi gjorde før i en standard papiravis hvor «one size fits all».

Det sier Jostein Ihlebæk, utviklingssjef i Aftenposten. Medier24 møter han sammen med prosjektleder Sofie Braseth Guldbrandsen, som er med i Aftenpostens KI-gruppe. 

Guldbrandsen er også styreleder i innovasjonsnettverket Nona, som har hatt en rekke arrangementer om KI-trender – deriblant versjonering.

Spesielt ser de at kortversjonen har gitt resultater, til tross for bekymringer i starten.

– Vi hadde en bekymring om at færre ville lese hele artikkelen, men det vi har sett er at det motsatte har skjedd. Det er større sannsynlighet for at du leser hele artikkelen om du har lest kortversjonen, forteller Guldbrandsen, som føyer til at de har fått spesielt gode resultater hos yngre deler av målgruppa.

Klonede stemmer, eller «text-to-speech», beskriver de som en ny brukervane som må bygges. De jobber videre med to spor:

– Vi jobber med å forbedre stemmekvalitet, og vi jobber med å knekke koden på hvordan vi kan presentere det på best mulig måte, sier Ihlebæk.

I fjor begynte de med å eksperimentere med ulike type spillelister i appen. Det kan være personaliserte spillelister med utgangspunkt i hva slags type stoff brukerne er interessert i.

Vurderer kvalitet og nytteverdi

Hva som blir det neste er ikke klart ennå, men internt testes det ut mye forskjellig. Guldbrandsen sier utviklingen går fort.

– Det gjelder å henge med på, og ikke minst, være med på å drive utviklingen.

Hvorfor det? Ihlebæk mener det handler om å skape en nyhetsopplevelse som er relevant for brukeren.

– Mediebransjen har fokusert mye på personalisering av innhold. Nå beveger vi oss også i en retning på personalisering av format, og å treffe bedre på hvordan man ønsker å få det, enten det er lyd eller ulike tekstversjoner, basert på hvilket modus man er i, eller hvor man ønsker å konsumere innholdet, forklarer han.

Et eksempel de trekker frem som spennende bruk av AI og versjonering er Time Magazine sin sak om Person of the Year, som i 2024 var Donald Trump. I saken kan brukeren få artikkelen oppsummert, man kan lytte, snakke og chatte med saken.

– Det er en helt ny måte å interagere med nyhetene på, som vi helt sikkert kommer til å se mer av fremover, sier Guldbrandsen.

– Hos dere også?

– Vi vil nok eksperimentere med det, men hva som tas ut mot brukeren blir en vurdering av både kvalitet på innhold, og nytteverdien for brukeren, svarer Ihlebæk.

Et konkret prosjekt de jobber med er chatbasert innholdssøk.

– Vi ønsker å gi brukerne mer relevante forslag når de søker etter innhold hos oss. På dette området kan kunstig intelligens bidra til å tilgjengeliggjøre universet vårt på en annen måte enn rene nøkkelord-søk, forteller han.

Blir video neste?

Et annet område som de mener begynner på bli bra er på video. Det er spennende å utforske videre, sier Ihlebæk. Men det er i en veldig tidlig testfase.

LES OGSÅ:

Forsidegrepet gjør at Aftenposten når ut til vanskelige målgrupper

– Vi ser på tekst til video, videoredigering, og KI-hjulpet videoredigering, forteller han.

På spørsmål om de vil ta i bruk avatar, som for eksempel TV 2 gjorde med KI-Kjetil, forteller han at de ikke har eksperimentert med det.

– Det er heller ikke noe vi kommer til å gjøre med det aller første, sier han.

Uansett mener duoen at versjonering er kommet for å bli, og har store muligheter.

– Kjempeverdien med versjonering er at vi kan tilby mer relevant innhold til brukerne på den måten de ønsker det formidlet, sier Guldbrandsen.

Ihlebæk legger til:

– Det er helt avgjørende å jobbe i ulike formater for å treffe de vi ønsker å treffe.