Hjerneforsker: Hjernen blir mer aktivert med papirlesing enn digital lesing

(VIKA KINO) Under Print- og papiraviskonferansen onsdag, som Medier24 arrangerte, holdt hjerneforsker Ole Petter Hjelle et foredrag om hvordan hjernen lærer best, med fokus på analog vs. digitalt.

Han tok opp at måten vi lærer på og tar imot informasjon på har endret seg radikalt de siste tiårene, fra å lese ting først i avisene eller nyhetssendinger, til direktesendinger og nettaviser.

– Hjernen vår blir bombardert med mye mer informasjon enn den noensinne har gjort, sa han, og fortsatte:

– Mengden informasjon som treffer oss har vokst eksponensielt. Og den treffer oss først og fremst via digitale flater.

Han fortalte at når man får for mye informasjon, så blir man stresset, produserer saktere og gjør flere feil.

Kan måle læring

Hjelle fortalte at det er mulig å måle hvordan hjernen lærer best ved for eksempel MR-scanning, EEG-apparat og PET-scan.

Han viste til en studie der 250 personer mellom 20-35 år ble delt i to.

• Gruppe 1 leste en artikkel fra en nettavis.
• Gruppe 2 leste en artikkel fra en papiravis.

– Da vi ga dem en iPad, og de leste en avisartikkel digitalt, så vi to områder av hjernen som primært lyste opp. Det er språksentrene våre, fortalte han, og forklarte videre:

– De er ansvarlige for å tolke det vi leser og hører og ser, og tolke det og gjøre det om til noe meningsfylt inni hjernen vår.

Se og Hør-redaktøren: – Helt ærlig så er jeg ikke så jævlig interessert i kjendiser

Økt aktivitet

Da det kom til papiravisen var det ti områder som ble aktivert i hjernen.

– Når vi har en avis mellom hendene, så er det det faktile, det følelsesmessige med papiret, det aktiverer noe vi kaller somatosensorisk bark, sa han.

– Vi tenker selvfølgelig ikke på at det er en veldig motorisk vanskelig oppgave å bla i en avis, men det er faktisk ganske komplisert for hjernen vår.

Spiller det noen rolle? Ifølge Hjelle, så gjør det nettopp det. Resultatene tok de videre og testet oppmerksomhet og konsentrasjon.

– Når forsøkspersonene har lest en artikkel analogt, så husker de bedre innholdet etterpå når vi stiller dem spørsmål, sa han.

Samme studier har de også gjort på barn ned i skolealder.

– Vi ser akkurat samme mønster; en haug med områder av hjernen som blir aktivert når du skriver med pen og blyant på papir, mens det er bare noen ytterst få områder som blir aktivert, når du skriver på et tastatur, eller på en touchpad. De lærer bedre analogt, sa han.