– Hadde vi vært i et konsern, kunne vi blitt presset inn i en digital modell

Klassekampen er en av de store papiravisene i Norge. Ved forrige opplagsmåling var Klassekampen på andreplass målt i komplett- og papirabonnenter, bak Aftenposten, og så vidt over Dagens Næringsliv.

Man må beholde papiravisen, for norsk offentlighets skyld, Sjefredaktør Mari Skurdal.

– Den leses annerledes, bredere og når folk på en helt annen måte. Og det er viktig. Infrastrukturen for papiraviser er heller ikke styrt eller avhengig av techmilliardærer i USA som er i allianse med Trump.

Papir-bastionen Klassekampen bader i pressestøtte. Slik ser direktøren på veien videre

Dyre digitale abonnenter

Flere eksperter har pekt på at det som kan redde papiravisen er helgeutgavene. Det er også blitt pekt på at de meningsbærende avisene Morgenbladet og Klassekampen blir de siste som står igjen.

Det er ikke Skurdal like sikker på.

– Aftenposten er mye større enn oss på papir. Det er ikke gitt at vi er mer robuste.

Hun mener man heller ikke skal være skråsikker på at papiravisens død er i sikte.

– Hele fortellingen har vært at mediene er i en overgang fra papir til digital. Og vi har også fullverdige digitalutgaver på nett og med app. Men det er veldig dyrt å hente nye digitale abonnenter. Vår vekst skjer blant annet gjennom sosiale medier, og de er i endring hele tiden, sier hun og fortsetter:

– V har dessuten akkurat fått demonstrert at de er eid og styrt av noen som har tilsluttet seg en ytterliggående høyreagenda. Spørsmålet blir hvordan vi skal verne norsk offentlighet, og det er ikke ved å overføre all norsk informasjon og debatt til plattformer som er motstandere av den norske modellen.

Har ikke lovet levering

Skurdal mener ideen om papiravisens død og at internett er fremtiden er naiv.

– Vi har ikke samme kontroll over internett som vi har over trykkerier og distribusjon. Når det er endringer i distribusjonen, snakker bransjen med samferdselsdepartementet inn. Men internett, det kan skrus av når som helst. Man begynner å ha noen demokratiske problemer om det er Kina og Trump som styrer de plattformene.

I fjor sommer tok Posten over distribusjonen av papiraviser i 40 prosent av landet. Skurdal forteller at distribusjonen er en hodepine.

– Det er områder med dårlig levering, slik er det alltid med distribusjon.

Hun trekker fram Helgelandskysten, der abonnentene får avisen neste dag.

– Hvis de skulle fått den samme dag, måtte vi ha hatt deadline kl. 13. og det er trist, fordi vi trykker avisa på trykkerier over hele landet. Vi har rigget oss for å unngå problemet. Likevel går distribusjonen såpass tidlig enkelte steder, at vi ikke rekker det.

Men det er ikke bare i grisgrendte strøk de opplever utfordring, forteller hun.

– Det har vært utfordringer med å ha nok avisbud i Oslo også. Schibsted hadde i en periode problemer med leveringer på St. Hanshaugen. Mer sentralt i Oslo får du ikke, men selv der er det problemer.

– Kunne blitt presset i et konsern

Klassekampen er den største frittstående avisen i Norge. Målt i opplag havner de på en niendeplass. Topp ti pallen deler de med aviser fra Schibsted, Amedia, Polaris Media og NHST.

Skurdal sier de lever godt på egen hånd.

– Det gir noen fordeler jeg tror man overser. Vi har eiere som vil at vi skal lage god journalistikk. De krever ikke avkastning, vi skal bare gå i null og det tror jeg er undervurdert.

– Hadde vi vært i et konsern, kunne vi blitt presset inn i en digital modell som ikke nødvendigvis ville vært bra for oss. 

Skurdal peker på Hallingdølen, som lenge var den største frittstående lokalavisen. I fjor kjøpte Polaris Media opp 81 prosent av aksjene i avisen.

– Vi i Klassekampen ser på det som et demokratisk problem

– Det var et godt liv for Hallingdølen utenfor konsernene. De lagde en særegen og god lokalavis. Så ga de opp. Det var ikke markedskreftene, men Polaris som sa opp teknologiavtalen, for så å kjøpe de i neste runde.

– Tror du at oppkjøpet gjør at Hallingdølen mister sin særegenhet?

– Absolutt. Vi har sett det før at aviser i konsern får en mer samkjørt strategi. Det ser man på «Amedia-modellen» med mange like saker. Men noen ganger kan det være lurt å ha noen som går sin egen vei, det gir en viss robusthet. Tenk på da alle avisene gikk på nett og la ut alt stoffet gratis. Da var det bra at noen sto igjen, og ikke valgte samme strategi.Det viste at det fortsatt var styrke i abonnementsmodellen. 

Tror mange i Ap angrer på Amedia-salg

Klassekampens største eier er partiet Rødt, som eier 19,7 prosent. I tillegg har de også Fellesforbundet, Fagforbundet, Klassekampens venner, Stiftelsen Oktopaz og LO på eiersiden. De er med det den største avisen som er politisk eid.

Skurdal mener eierskapet er en styrke.

– Vi har eiere som ikke bare har kommersielle hensyn. Vi har et tydelig ståsted.

Hun legger til at forventningene fra eier heller går på at de skal levere god journalistikk.

Alle unntatt én redaktør blant pressestøttevinnerne tjener over millionen

– Men de har ikke flertall, og vi skriver ikke alltid det de skulle ønske, vi står fritt.

Avisen var tidligere en av mange partiaviser. Forløperen til Amedia, A-pressen, var eid av LO.

– Det er folk i Ap som mener at det å selge Amedia var den største feilen norsk arbeiderbevegelse har gjort. De hadde et apparat over hele Norge, og det tror jeg mange angrer på at de ga fra seg. De kvittet seg med det som var en fantastisk mulighet til å sine nyheter og debatter bredt ut.

– Hadde Amedia vært det samme med LO og Ap på eiersiden?

– Avisene hadde utviklet seg basert på sine forutsetninger. Det ville ikke blitt det samme som FriFagbevegelse og LO Media. Det hadde vært frie aviser, forpliktet til arbeiderbevegelsens store sak, sier Skurdal.

– Bruker feil grammatisk tid

Medier24 har forelagt utsagnene om Hallingdølen til ansvarlig redaktør i Hallingdølen, Lillian Holden. 

– Skurdal har helt rett i at vi levde et godt liv utenfor konsern, og hadde muligheten for partnerskap med Polaris fortsatt eksistert, hadde vi nok fortsatt vært selvstendig. Men Skurdal bruker feil grammatisk tid: Vi LAGDE ikke en særegen og god avis, vi LAGER en særegen og god avis. Og det kommer vi til å fortsette med, sier Holden. 

Hun sier at hun ser Skurdals poeng om «Amedia-modellen», noe hun selv har kritisert.

–  Men vi er ikke en del av Amedia. Nå er vi godt og vel inne i Polaris, og Hallingdølen ser fortsatt ut som Hallingdølen, både grafisk og innholdsmessig. Vi utveksler ikke stoff med noen andre aviser. Men vi har fått bedre teknologi og digitale hjelpemidler.

– Kall meg gjerne naiv, men jeg er trygg på at så lenge Hallingdølen fortsetter å levere et godt produkt, være dyktige og lekne, vil vi få beholde særpreget vårt og strategien vi alltid har styrt etter. Til slutt: Det er fortsatt den samme, meget dyktige gjengen som lager avis hos oss. Den gode journalistikken er ikke rokket ved, og vil heller ikke bli det.