Papir-bastionen Klassekampen bader i pressestøtte. Slik ser direktøren på veien videre

I fjor tok Harald Fougner over rollen som administrerende direktør i Klassekampen, etter Christian Samuelsen. Fougner kom fra stillingen som strategi– og utviklingsdirektør i Gyldendal.

Fougner sier de to bransjene har noen likheter, men at det også har vært store forskjeller han har måttet lære seg.

– I avisbransjen er alt mer akutt. Nyheter og avis skal ut hver dag. Men med bøker har man en helt annen tidsramme.

– Bransjemessig vilje

Han påpeker at forholdet til papir også skiller de to bransjene.

– I forlagsbransjen er det slik at selv om papirboken har blitt utfordret av andre medier, både e-bok og lydbok, var det ingen som tvilte på papirboken som format, sier han og fortsetter: 

– Men i mediebransjen virker det mye mer delt. Der er det både en bransjemessig og politisk vilje om å heldigitalisere alt. Og det er jeg ikke sikker på at er så bra for alle typer lesere, sier Fougner.

Han sier at utfordringen ikke er at folk ikke elsker papiravisen.

– Men på sikt er kostnaden på distribusjon en utfordring.

Fougner legger til at de likevel ikke har noen planer om å gå bort fra seksdagersavisen.

– Men tyngdekraften virker på oss også. At folk vil ha avisen er det ingen tvil om, men hvordan distribusjonen blir fremover er spennende.

– Viktig med dialog

Det siste året har både store og små aviser kuttet i frekvens. Og det er ennå ikke åpenbart hva de langsiktige konsekvensene blir.

 I fjor kuttet Dagens Næringsliv ut distribusjon av papiravisen i Nordmøre, fordi kostnaden ble for stor. I starten av 2023 ble det kjent at Aftenposten kuttet søndagsavisen. Det medførte at det ble for dyrt for VG å distribuere søndagsavisen nord for Namsos. 

Senere samme år ble det kjent at VG og Dagbladet sluttet med løssalg av papiraviser i deler av landet.

Fougner er klar på at Klassekampen ikke alene er store nok til å bære distribusjonen hvis noen av de andre store avisene kutter i frekvens.

– Jeg tenker at det blir viktig i tiden fremover at papiravisene har en dialog om hvordan dette skal se ut, og det opplever jeg at vi har.

Måtte gjort endringer uten pressestøtte

Klassekampen har i flere år vært den største mottakeren av pressestøtte, og mottok i fjor 40 millioner kroner, som er taket på hvor mye pressestøtte en avis kan få. Taket gjør at avisen fikk en avkorting på seks millioner kroner i fjor.

– Finnes det et sted i fremtiden hvor Klassekampen kan klare seg uten pressestøtte?

– Nå ville det vært vanskelig, da måtte man ha gjort store og grunnleggende endringer, og det ville gått utover kvaliteten på avisen, sier Fougner.

Han legger til at pressestøtten har blitt en mindre andel av avisens inntekt de siste årene.

– For seks sju år siden utgjorde støtten om lag 26 prosent. I år utgjør den rundt 15 prosent, sier Fougner.

– Men det er viktig å understreke hvor viktig pressestøtten er, vi er veldig heldige som har det mediemangfoldet vi har i Norge, og en viktig del av det er meningsbærende aviser.

– Ikke lett

I tillegg til taket på 40 millioner, kom det også en annen endring på pressestøtteordningen i fjor, et inntektstak på 300 millioner kroner.

– Med inflasjon og prisstigning generelt, selv om vi bare skulle ha en marginal vekst de neste årene, vil man i løpet av 8-9 år miste alt. Og da må man vurdere, når man nærmer seg det taket, om man klarer å vokse seg igjennom, eller om man må sakke ned farten, sier han og legger til:

– Det er ikke lett. Så fett er det ikke å lage meningsbærende avis i Norge akkurat nå.

Og selv om Klassekampen er en sterk papiravis, har de også jobbet mye det siste året med å vokse digitalt.

– Vi satser veldig digitalt nå, både med å få inn rene digitale lesere, men også å få leserne våre som er på papir til å følge oss digitalt, og at den digitale avisen skal ta en enda større plass i livet deres, sier han og viser til den digitale trafikken har doblet seg siden nyttår.

En av grunnen til at avisen nå har satset veldig digitalt, er for å nå yngre og nye målgrupper.

– Så er jo spørsmålet, hvem er de unge? Kommer vil til å få 18 åringer til å begynne å lese aviser? Eller er det viktig at man begynner å gjøre det når man blir 30? For det siste er nok mye enklere.

Digital dørmatte

I tillegg til den digitale veksten, opplever avisen også at leserne av e-avisen er en svært lojal gruppe.

– Det er ikke et optimalt brukergrensesnitt. Men det er overraskende mange som leser e-avisen hver dag. Man får nok i større grad en kompletthetsfølelse ved å bla i den. Men det er jo et fascinerende format, for det strider jo imot all teori om brukergrensesnitt, sier han og peker på at det ikke er gitt hvordan aviser blir lest i fremtiden.

– Når avisen ikke er på dørmatten lengre, er det opp til oss å lage en god digital dørmatte. Og i tillegg til blant annet nyhetsbrev, kan e-avis-appen være en del av denne digitale dørmatten, sier han.

Har du tips til denne eller andre saker? Kontakt oss på: tips@medier24.no