Det siste året har Vårt Land gjort en digital omvending.
I fjor inngikk Mentor Medier et samarbeid med Washington Posts publiseringssystem Arc Publishing. Vårt Land var den første norske avisen i konsernet til å gå over til plattformen.
Nå har også Mentor-avisene Dagsavisen og Morgenbladet kommet etter, og før sommeren skal også Klar Tale sette i gang.
Arc er en produksjonsplattform med både innskrivningsverktøy for journalister, foto- og videosenter, frontsystem og verktøy for planlegging av produksjonsflyt i redaksjonen.
– Endringen ligger i hodet
– Helt siden jeg startet i september 2019 har jeg jobbet for at en digitalsak skal være noe helt annet enn en printartikkel. Så jobben med å løfte den digitale delen startet allerede før vi inngikk samarbeidet, forteller nyhetsredaktør i Vårt Land, Veslemøy Østrem, til Medier24.
Hun forklarer at avisen nå for alvor har gått over til å tenke digitalt først. Der journalistene før skrev til papir først, for så å lage en «digital» versjon, er det nå snudd på hodet.
– Den største endringen ligger i hodet. Journalistene åpner ikke lenger opp et dokument og skriver for papir. De ser ikke engang avissiden, og slipper å tenke på antall spalter.
Og for å unngå at alle skriver to saker, har avisen nå satt inn egne hovedredigerer, som gjør sakene papirvennlig.
– Istedenfor at 30 journalister skal avdigitalisere sine egne saker, og i hovedsak skrive to saker. På den måten får vi brukt tiden mer effektivt., sier hun.
Desking er fakta og penger
Østrem forteller at avisen også har gått over til en «scrolle-filosofi».
– En av de største forskjellene mellom print og mobil, er at artikler må ha et annet visuelt uttrykk. En mobil-leser som bare får presentert tekst på skjermbilde etter skjermbilde, faller av. Vi ber journalistene om å alltid sjekke scroll. Hvor lang tid har du scrollet før det skjer noe. Fordi det er lett å berike artikler i Arc, har vi nå sett tydelig at lesertiden går opp, når dette blir optimalisert.
I tillegg har avisen endret skrifttype for å gjøre den digitale lesingen mer behagelig.
– Man kan si at desking og avisdesign er smak og behag, men det er også fakta og penger. En leser som blir, er en leser som er glad.
Og nyhetsredaktøren forteller at redaksjonen raskt har klart å omstille seg.
– Det har gått kjempefort å venne seg fra å tenke papir og spalter. Jeg er kjempeimponert over teamet, de har ikke bare hatt endringsvilje, men endringsinteresse, og en sult etter å lære nye ting, sier hun og legger til:
– Vi er en redaksjon med så stor omstillingstillingskraft at jeg er dødsimponert! Hvem hadde trodd at vi skulle klare dette, med helt nye verktøy, på hjemmekontor?
Ti intense uker
Midt i omleggingen ble også redaksjonen rammet av et koronautbrudd.
– Fem nøkkelpersoner ble smittet oppi alt annet, forteller hun og legger til at alle har blitt friske igjen.
Samtidig som de innførte det nye publiseringsverktøyet, byttet de også printsystem. Redaksjonen jobber nå med Roxen, som har mye automatisering og er malbasert.
– Det var ti intense uker med å lære seg å tegne avis helt fra bunnen, med hjemmekontor og smitteutbrudd midt oppi det, forteller Østrem.
Og selv om «digital first»-tankegangen ikke er ny for de store mediehusene, påpeker Østrem at det for den lille redaksjonen blir helt andre utfordringer.
– Vi har ikke egne kodere, så vi må selv finne måter vi kan presentere journalistikken på uten superfancye verktøy.
Østrem forteller at det å «samarbeide» med Washington Posts Arc-team har vært lærerikt.
– Men det går også begge veier. Norske aviser har mye å lære av dem, men de har også mye å lære av oss, og den nordiske måten å lage digital, brukerbetalt journalistikk på, sier hun.
