Strømmetjenesten møtte motstand: – Etterlatt inntrykk at dette ikke er trygt

MyGame har på få år blitt den største produsenten av TV-sport i Norge. Med automatiserte fastmonterte kameraer i idrettsanlegg over hele Norge, strømmer de kamper fra hele Norge i både fotball, håndball, basketball, ishockey, volleyball og innebandy. 

I 2024 produserte de litt over 8000 kamper, og doblet antallet abonnenter.

– Fordi man har denne teknologien og infrastrukturen, så kan man bruke det på å sende kamper fra lavere nivåer, som aldri tidligere har vært dekket. Som andredivisjon for kvinner. Nå er det blitt slik at idretter og divisjoner som tidligere ikke har hatt nok seere til at filming lønnet seg, kan nå få et tilbud.

Det sier daglig leder i MyGame, Lars Setsaa til Medier24.

– Informasjon­svakum

MyGame ble etablert i 2020 av Harald Strømme og Edvard Tveten, og sikret seg i 2021 rettighetene til norsk breddefotball. De fikk også både TV 2 og Amedia inn på eiersiden.

Lokalavisen trosser MyGame-avtale

I 2022 slo de seg sammen med det svenske selskapet Sportway Media som hadde sportsrettigheter i fire land, og sju forskjellige sporter. Sportway Media eier 51 prosent av MyGame Norge, mens TV 2 og Amedia eier resten.

Men tilbudet er ikke populært hos alle. Flere lokalavisredaktører raser mot selskapet, og mener avtalen med Amedia og TV 2 struper andre lokalavisers mulighet til å dekke lokal idrett. 

Fjell-Ljom-redaktøren fortalte nylig til Medier24 at de har valgt å trosse forbudet mot strømming på anlegg der MyGame ikke har satt opp kamera.

– Forstår du frustrasjonen lokalavisredaktørene snakker om?

– Det kan godt hende at det er et informasjonsvakum på det punktet. Det er i dette tilfelle som med alle medierettigheter; hvis man har dem, og ikke får brukt de, er det kamper som ikke blir vist.

– Avhenger av arena-eier

Han påpeker at man kommer langt med å opprette kontakt og spørre.

– Hvis man sitter med en følelse at av man er maktesløs, og ikke har mulighet for å være med, er ikke det realiteten. Ta kontakt, vi har funnet løsninger med andre lokalaviser før. Vi er ikke vanskelige på det.

Redaktører fintet ut av strømmeavtalen: – Gigantisk tabbe

Noe av kritikken har kommet fra lokalaviser som ikke har avtale med MyGame. Selv der MyGame ennå ikke har kamera, får heller ikke avisene lov til å sette opp egne.

MyGame har i dag over 500 kameraer i over 150 kommuner, og produserer kamper fra alle de 15 største kommunene i Norge.

– Hvor langt unna er dere å ha kamera på alle arenaer?

– Den viktigste driveren for hvor vi har kamera nå, er avhengig av arenaeier. Over halvparten av norske idrettsanlegg er eid av norske kommuner.

Setsaa forklarer at selv om selskapets aktivitet er godt regulert, både av NIF, medieansvarloven og GDPR, er det kommunene som har eiendomsretten, så det er kommunen som bestemmer hvem som kan sette to skruer i veggen og sette opp et kamera.

– Så er det dessverre slik at en del kommuner da sitter med opplevelsen om at de må ta stilling om denne filmingen skal være lov i deres kommune. Det er en litt håpløs situasjon når man har over 350 kommuner i Norge, og alle skal ta stilling til det. 

Han påpeker at enkelte nok tror strømming er noe nytt og farlig. 

– Men realiteten er at vi, TV 2 og Amedia benytter oss av en teknologi som er i ferd med å bli den nye normalen innen redaktørstyrt TV-produksjon av idrett. 

– Sånn sett går man gjennom en litt spesiell fase i medierettighetslandskapet nå, der enkelte kommuner tar stilling til valg redaktører i stor grad har tatt – med tanke på hvilke kamper som kan vises og hvordan disse skal produseres. 

 – Utdatert informasjon

I 2023 strammet Norges Idrettsforbund inn reglene for strømming av idrett for unge under 18 år etter at det i årsskiftet 2022/23 ble skrevet flere saker om MyGame, kommuner som ikke ønsket å sette opp kamera, og diskusjoner om både hvor kameraene kommer fra, og om barn bør filmes. 

NIF og særforbundene satt ned et eget utvalg som så på regelverket rundt strømming av idrett. 

Strømme­analyse uten selv­refleksjoner

– Gjør de negative oppslagene fra den tiden det vanskeligere å få gjennomslag hos kommunene?

– Dette er et smalt felt. Jeg har veldig stor forståelse for at den jevne kommunepolitiker ikke bruker all sin fritid til å følge dette i detalj. Da dette var en sak som mediene var særlig opptatt av i 2023, og som fikk mye oppmerksomhet, gjør det at etterlatt inntrykk hos en del kommunepolitikere fremdeles i dag at dette ikke er trygt.

Setsaa påpeker at det har vært store endringer siden debatten i 2023, og at reglene for aldersgrense har blitt endret.

– Vi hører resonnementer basert på utdatert informasjon når vi snakker med kommuner.  Men nå som de aller fleste medieaktørene kommer til å bruke denne teknologien, tror jeg det vil være lettere å se mulighetene den skaper.

Han viser også til at klubbene får en andel av inntektene selskapet genererer fra sine abonnenter.

– Vil gi en kjempevekst

MyGame er fremdeles i startup-fasen og har ennå ikke gått i pluss. I 2022 endte de med et underskudd på 38,9 millioner kroner, og i 2023 endte de på -25,3 millioner. 

I fjor uttalte Setsaa at de håpet å bli lønnsomme i 2024–2025.

Nå er målet justert.

– Vi kommer til å bli lønnsomme snart. 2024 har vært et investeringsår, og vi forventer at 2025 også er et investeringsår, men vi er ikke så veldig langt unna å stå på egne bein, sier han.

Selskapet kan vise til vekst i inntekter. I 2022 hadde de 2,7 millioner kroner i driftsinntekter, mens de i 2023 hadde økt til 14,7 millioner.

– Bare det å få den uregulerte strømmingen som eksisterer i dag inn i kontrollerte former, vil være en kjempevekst for MyGame.

– Mange vet det nok ikke selv

Han viser til at det finnes en god del av det de kaller «ukontrollert strømming». 

Det kan være publikummere som står på sidelinjen med i iPhone, og sender direkte ut på sosiale medier eller andre plattformer, eller andre som strømmer med profesjonelt utstyr uten rettigheter og utenfor retningslinjene til idrettsforbundet.

Han påpeker at slik ukontrollert strømming ikke ivaretar personvern, fordi det da ikke er noen kontroll på spillere som har reservert seg, eller bor på hemmelig adresse. De har heller ikke redaktører som er ansvarlige for sendingene, legger han til. 

– Vi er den eneste aktøren i Norge som kan ivareta de gjeldende retningslinjene for strømming, der vi har avtaler med forbundene.

Setsaa sier at den type strømming, hvor de som sender ikke forholder seg til redaktørplakaten eller NIFs retningslinjer, er utbredt.

– Vi hører fra både foreldre og trenere at dette skjer. Menge vet nok heller ikke selv at det de gjør ikke er lov, sier han.