– Jeg vet ikke helt om det har gått opp for meg, sier Camilla Fosse når Medier24 møter henne i Bergensavisens (BA) lokaler i Vestre Torggaten 11, midt i Bergen sentrum.
Forrige uke ble det klart at Fosse forlater avisen hun kom inn dørene som sommervikar for 15 år siden.
Sommervikariatet endte opp i fast jobb, og mange ulike roller i Amedia-avisen opp gjennom årene. Sist var hun utgavesjef for papiravisen.
– Meg og BA var kjærlighet ved første blikk. BA vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. Så det er ikke med lett hjertet at jeg går ut dørene her. Men jeg er veldig spent på mitt nye eventyr.
– Det som har gjort sterkeste inntrykk
Det nye eventyret leder henne over fjellet til hovedstaden og justisdepartementet. Der skal hun være seniorrådgiver i kommunikasjonsenheten.
Fosse forklarer hvorfor hun ønsker å flytte på seg nå.
– Jeg søkte meg ikke aktiv bort fra journalistikken, men jeg var mer på jakt etter noe annet å finne på. Stillingen i justisdepartementet så jeg på en mulighet til å fortsatt være i begivenhetenes sentrum, samtidig som det blir noe helt annet enn det jeg holder på med i dag.
Hun understreker at hun er veldig trygg på beslutningen hun har tatt.
– Dette er det riktig for meg å gjøre og det er på tide å komme meg videre. 15 år er lenge og jeg har ikke hatt en annen jobb i hele mitt voksne liv, forteller Fosse.
Selv om hun ikke har skrevet noen saker de siste to årene, påpeker Fosse at hun har vært nyhetsjournalist store deler av tiden i BA.
Hun trekker fram de større graveprosjektene på spørsmål hva hun husker best fra de 15 årene i BA.
Et av disse prosjektene var «Prisen for et barn» som handlet om ofrene for menneskehandel i Bergen.
Prosjektet vant priser, og i kjølvannet av artikkelserien dro Fosse og fotograf Emil Weatherhead Breistien til Romania og møtte en familie som var involvert i en menneskehandel sak i Bergen.
– Den type saker er helt utrolig spesielt å få være med å lage. Det å ha muligheten til å bringe fram disse sakene er det som har gjort sterkeste inntrykk og det man er stoltest av, forteller Fosse.
Cowboyer og myter
Til tross for at Fosse endte opp i BA, kom hun var et Bergens Tidende-hjem, forteller hun.
Hun er klar på at avisen var annerledes enn det man fikk inntrykk av fra utsiden.
– Jeg husker jeg ble veldig positivt overrasket over at cowboy-historiene man hørte på tidlig 2000-tallet viste seg å være mest myter. Men jeg måtte ofte forsvare BAs rykte overfor venner og familie i starten.
Men det har forandret seg, fortsetter hun.
– Sånn er det ikke lenger. Gjennom møysommelig arbeid har BA vist at det er ingenting cowboyaktig med journalistikken her. Den er seriøs.
– Så alle cowboy-historiene er ikke sanne?
– Det var sant, men det er bare lenge siden, svarer Fosse og ler
– Det betyr riktignok ikke at BA er blitt blodseriøs. Det skal BA heller aldri bli. Det skal være glimt i øyet og rom for å ha det gøy. Men det er noe annet enn å være useriøs, fortsetter hun.
Fosse er en av flere ledere fra BA som har forsvunnet det siste året. Først forsvant Sigvald Sveinbjørnsson fra sjefredaktør-jobben. Etter det forsvant nyhetsredaktør Tor Godal og utviklingsredaktør Rune Eriksen ut porten.
På nyåret starter Guro Valland som ansvarlig redaktør og daglig leder i BA.
– Er det et slags generasjonsskiftet i BA nå?
– Det blir jo automatisk det nå siden så mange i ledelsen forsvinner. Om det har noen sammenheng er ikke så rett fram å svare på. Når det først ble litt ustabilitet i ledelsen, så førte kanskje det til at flere begynte å tenke over hva man ville, svarer Fosse.
Hun forteller også at hun er lei seg for å ikke kunne være med under den første kvinnelige ansvarlige redaktøren til BA.
– Det er historisk og veldig på overtid. Jeg har veldig troen på Guro og det hadde vært kjekt å se hva hennes prosjekt vil bli. Så jeg vil følge tett med på avstand.
Når Fosse nå forlater journalistikken peker hun på abonnementsbasen på spørsmål om veien videre, både for BA og journalistikken generelt.
– Man ser at det abonnentene vil ha er god journalistikk. Ergo du må levere god journalistikk for å få penger. Det er en forretningsmodell som ganger både leserne, samfunnet og som også er positivt for avisene.
