Fredrik Græsvik vender snart hjem til Norge. Nå er det slutt på utenlands­reisene

– Faen, hvorfor stopper han ved alle de parkerte flyttebilene? «Excuse me, I think this guy is gonna stay here for a while», sier TV 2-reporter Fredrik Græsvik (54) til sjåføren.

Det honkes og tutes nedover Manhattan. Kronprinsen er på besøk til New York. Fredrik Græsvik dekker besøket for TV 2 – selvfølgelig.

– Halv hour? Faen det skulle ta 20 minutter. «My phone says 20 minutes» sier han til sjåføren, men vender raskt tilbake til telefonkorrespondansen.

– Jeg tror det skal gå altså, jeg skal ha ti minutter på meg når vi kommer frem, sier Græsvik.

TV 2s Fredrik Græsvik ferdig i USA - returnerer til Norge

Svetter i øret

Han ruller ned vinduet. Det høres helt til Norge.

– Jeg svetter i øret. Spesielt sjåfører fra Midtøsten, de skrur varmen på fullt hvis det er under 10 plussgrader her, sier Græsvik.

– Hvorfor er du så seint ute?

– Fordi jeg måtte sende stoff og gå live. Men det er ikke hverdagen her altså. Siden Joe Biden ble president, har det vært ganske rolig, sier Græsvik.

Toget skal ta ham sør til DC, hvor han bor, og jobber, mellom Kongressen og Capitol Hill. Dit dro han også da dårlige telefonlinjer og for liten batterikapasitet tvang ham vekk fra stormingen av Capitol 6. januar. Han sto hjemme på verandaen og rapporterte.

Litt kjedelig faktisk

– Det er det mest dramatiske jeg har opplevd det siste året. De demonstrantene er ikke gode. De stikker journalister med kniver. En ble stukket like i nabolaget. Etter det kom riksrettssak, så ble Biden innsatt. Jeg tror folk i Norge er overforet med amerikanske nyheter. Så det ble litt rolig her. Litt kjedelig faktisk. Så jeg drar hjem nå, jeg vet ikke akkurat når, ut på nyåret.

– Forresten drar jeg fra et USA jeg har mistet litt troen på. Den forferdelige politiske retorikken har bare forsterket seg. Trumps retorikk har forplantet seg, det er ikke hyggelig å være vitne til. Jeg tror amerikanerne har lang vei å gå hvis de skal forene lanet. Jeg tror ikke Biden klarer det. Før valget spratt han opp på scenene, siden er han blitt betydelig eldre. Han er utrolig upopulær. Ikke bare etter uttrekningen av Afghanistan. Ikke bare fordi han lovet å forene landet. Han lovet å få fart i vaksineringen, men alt for mange vil rett og slett ikke la seg vaksinere.

Fredrik Græsvik og Yama Wolasmal er tilbake i Norge

Han har forklart det til Dagbladet også. Han ble deprimert under koronaen.

Manhattan-trafikken tuter gjennom telefonen. Stemmen til Græsvik må samle seg.

– Det er New York. Folk er sinte på hverandre. Trafikken er grusom.

Græsvik vil frem, han vil på toget, han vil hjem til DC, hjem til jul.

– Jeg er veldig glad i jula jeg, og liker å lage julemat og sylte. Men de siste årene har julaften for meg vært å gå på restaurant her i DC. Også i år. Å, nå er det en søppelbil som sperrer gata. Italienske fiskeretter på en restaurant som kjenner meg er fint det.

Har man vært på farten i 30 år, vet man at det går an å håndtere fartsdumper ved å øke farten. Så lenge fjærene er gode.

– Jeg visste aldri hvor lenge jeg skulle bli her. Jeg kom hit vinteren 2017, og skulle bli i noen uker. Det ble fem år. Det hadde nok holdt med fire år, sier Græsvik, der han kjemper seg nedover Manhattan.

Han forteller om den nye togstasjonen Moynihan. Det kan kanskje virke som Græsvik nyter å skulle rapportere om livet sitt mens han er på vei til et tog han kanskje snart ikke skal rekke.

Vanskelig for de norske korrespondentene å komme seg ut av Kabul: – En uoversiktlig situasjon

Rekker han frem til hjemmet i DC som aldri ble noe hjem. Over jul skal han hjem til et Norge, til et hjem han skal selge. Græsvik har litt å drive på med fremover. Bakover var kanskje krigen hjem. Han rakk i alle fall til Kabul før Taliban slukket lysene på de amerikanske basene. Så vidt.

– Så dro jeg til Afghanistan. Nei, det var ikke for å få action.

Græsvik kom inn, Taliban tok byen tre timer senere, og ledelsen i TV 2 beordret han «hjem».

– Jeg hadde visum og planla en reise inn 20. august, men så rykket Taliban så raskt frem at jeg fremskyndet reisen og landet i Kabul tidlig på morgenen 15. august. Tre timer senere falt byen til Taliban.

Det er nok nå

– Er du lei av å være korrespondent nå?

– Nei, men fem år er mye, fire år hadde kanskje vært nok. Alt dreier seg om meg og jobb. Det blir ensformig. 30 år med altfor mye reising er krevende, både for familie og vennskap. Det har kostet litt, dette livet.

Han skal selge huset i Bergen og flytter til Oslo. Finne seg selv, kanskje tilbake til kjæresten.

– Det skal bli deilig å gjøre noe annet. Jeg vet ikke hva, men jeg har ikke lyst å reise mer, ikke på samme måte som de siste 30 årene. Det er nok nå.

– Er du sliten?

– Nei, jeg har hentet meg inn. Se, der stiller han seg bak flyttebiler. Det er helt håpløst.

Epilog: Han rakk toget, og ringer opp igjen. Toget skrangler fra New York på håpløse skinneganger. Han kan verken sove, lese eller jobbe på toget.

– I Japan hadde toget tatt 40 minutter.

– Er det et u-land du forlater?

– Nei. Amerikanerne bygget mye bra på 60-tallet, men så har det råtnet på rot.

Helgheim vil ikke beklage at han kalte TV 2 og Fredrik Græsvik for «fake news»: – Helt meningsløst