Nå har det gått snart to år og lokalavisa har etablert seg på rundt 40.000 – 50.000 unike brukere i uken – og jobber iherdig med å stable på plass en bærekraftig økonomi.
– Det var tragisk dårlig dekning av Oslo før vi kom, sier redaktør Vegard Velle når Medier24 møter han og flere ansatte i deres lokaler på Grønland i Oslo og fortsetter:
– Mangelen på journalistisk dekning av Oslo har sørget for en «trykkokereffekt», der folk ikke har oversikt over fritidstilbud, får ikke parkert bilen sin fordi den har plutselig blitt sykkelvei og at skolen bygges om uten at folk er godt nok informert om prosessen. Jeg får daglig henvendelser fra folk som lurer på hva som skjer med idrettshaller og ombygginger i byen. Det er mange som bekymrer seg – og det er åpenbart at vi trengs.
I de aller fleste store byene i Norge finnes det regional- eller lokalaviser som dekker makta, offentlige milliardbudsjetter, næringslivet og folkelivet.
Men ikke i Oslo – til tross for at de tre største bydelene alene har 40-50.000 innbyggere og at kommunen bruker opp mot 70 milliarder offentlige kroner i året.
Etter at flere av de store mediehusene i Norge sluttet å prioritere stoff fra hovedstaden tilbake i 2014, oppsto det er journalistisk vakuum, mener redaktøren.
– Jo, man har Dagsavisen og Osloby-satsingen til Aftenposten, men de har krav på seg om å nå opp til riksflatene med det lokale stoffet. Og da må de nedprioritere noe annet – som hverdagsmenneskene, den lokale handelen, byutvikling og oslopolitikken, fortsetter Velle.
Redaktøren har tidligere jobbet i Fagbladet og i nisjemediet Fontene før de tok sjansen med å etablere VårtOslo. Nå teller nettavisa tre hele årsverk – og de har tilknyttet seg frilansere og andre bidragsytere i tillegg.
– Vi er snart to år, så vi har så vidt lært oss å stå på beina, ler Velle.
– Demokratiprosjekt
VårtOslo fra venstre: Phuong van Phan (kommersiell leder), Christian Boger (journalist), Vegard Velle, (redaktør), Anders Høilund (journalist), Tarjei Kidd Olsen (nyhetsleder). Ellers består avisen av: Siri Arnesen (key account manager), Katarina Louise Nordam (journalist) og Arnsten Linstad (journalist). Siri Arnesen var ikke til stede da bildet ble tatt.Erik Waatland
I dag finansieres avisa i sin helhet av annonser – og det for det meste i bannerannonser og innholdsmarkedsføring. Det sørger for at avisa evner å være flere steder samtidig – som å dekke Oslo-politikken og være best på Vålerenga-saker.
Og redaksjonen mangler ikke akkurat på stoffområder å dekke.
Det går i alt fra mennesker til byutvikling, politikk, næringsliv, uteliv, sport, kultur og samferdsel. Og sistnevnte har fått spesielt mye oppmerksomhet etter at Miljøpartiet de Grønne kom til makta.
Miljøhovedstaden i Europa har fjernet store områder med parkering for å prioritere sykkelfelt og andre ting. Og uten en avis til å dekke dette steg for steg, har det kanskje kommet litt bardust på folk, tror Velle.
Han tror at journalistisk dekning er løsningen.
– Jeg ser på oss som et demokratiprosjekt. Vi vil oppnå at folk vet mer om byen sin og at de er mer opplyst om hva som skjer. Det motsatte fører til avmakt. Hvis man ikke får informasjon om at skolen skal legges ned før det er for sent, så kjenner man nettopp på avmakten. Og det bidrar ikke akkurat til å skape en følelse av identitet og stolthet å ikke være informert. Det er viktig med litt patriotisme.
Redaktøren tror det er grunnlag for å bli mye større enn de er nå. Og oppskriften er å være tett på folk – og lage journalistikk som betyr noe for enkeltmennesker.
– Oslo trenger dette. Men byen trenger at vi blir mye større, for vår store svakhet er at vi ikke er nok hender til å følge godt nok med. Spesielt på hendelsesnyheter er vi for dårlige, for vi har ikke ressurser til å rykke ut. Og vi ønsker å være gode på lokale saker som folk kan kjenne seg igjen i–heller det enn å bare løpe etter politikere.
