Sjefredaktør og administrerende direktør Ashild Mathisen i Vårt Land.Emma Tollersrud
Fryktkultur, lojalitetskrav, manglende takhøyde og nedstemt arbeidsmiljø – slik beskrives hverdagen i Vårt Land
Samtaler med flere nåværende og tidligere ansatte tegner et kritisk bilde av situasjonen under Åshild Mathisens ledelse. – Som å være i en sekt der ting blir rapportert og alt bestemmes på toppen, sier en medarbeider.
I striden har Mathisen og hennes støttespillere trukket frem at samarbeidet mellom avisen og resten av Mentor Medier har vært preget av liten takhøyde og åpenhet.
Medier24 har imidlertid snakket med en håndfull tidligere og nåværende medarbeidere i Vårt Land, som uavhengig av hverandre trekker frem Mathisens egen lederstil som en høyst relevant del av bildet.
De beskriver store utfordringer med arbeidsmiljøet, forteller at det er liten takhøyde internt i redaksjonen, og at det ofte oppleves som at man er enten for eller imot.
Gjennom samtalene beskrives en splittelse - emellom de mange som støtter Mathisen og oppfatter styrets innblanding som et angrep på redaktørinstituttet, og på den andre siden som er kritiske til hennes ledelse og retningen hun har tatt avisen i.
Det er ingen som står fram med denne kritikken åpent, og tillitsvalgte sier de ikke kjenner seg igjen i bildet.
Sjefredaktør og direktør Åshild Mathisen selv mener man jobber godt med arbeidsmiljøet:
– Vi jobber dedikert og systematisk med arbeidsmiljø i Vårt Land, skriver hun i en e-post.
Hele tilsvaret fra redaktøren kan leses nederst i saken.
Mange har sluttet
Vårt Land-konflikten:
Torsdag ble det kjent at Mentor Mediers konsernsjef Per Magne Tveiten ikke lenger har tillit til Åshild Mathisen, sjefredaktør og direktør i Vårt Land. Dette ifølge Mathisen selv. Konsernsjefen er også styreleder i Vårt Land AS.
Flere i konsernet mener Vårt Land ikke samarbeider med resten av Mentor Medier, påstander som er tilbakevist fra avishuset.
Det ble i fjor høst varslet om at konsernsjefen har trakassert Åshild Mathisen. Varselet kom fra Ingrid Erøy Fagervik, en av Mathisens nærmeste medarbeidere. Varselet er undersøkt og erklært grunnløst i styret.
Åshild Mathisen begynte som sjefredaktør i mars 2016. Tidligere har hun vært direktør for samfunnskontakt i NRK, utviklingsredaktør i Vårt Land, PR-rådgiver i Burson-Marsteller, rådgiver i KrF og politisk kommentator.
Etter det Medier24 erfarer, skal flere mellomledere og ansatte ha vært skeptiske til Mathisens kandidatur til sjefredaktørstillingen for to år siden.
Dette grunnet samarbeidsproblemer som oppsto da hun var utviklingsredaktør i samme avis to år tidligere.
Siden Mathisen overtok i mars 2016, har over 20 ansatte sluttet i Vårt Land.
På ledernivå gjelder det blant andre Magne Henriksen, Trygve W. Jordheim, Johannes Morken og Ole-Martin Finstad.
Mange sluttet også i forbindelse med en nedbemanningsprosess som var påbegynt før Mathisen tiltrådte. Sju valgte da frivillige sluttavtaler.
Men etter det Medier24 erfarer, har flere også sluttet som en direkte følge av Mathisens inntreden. 7,7 millioner kroner har blitt brukt på sluttpakker til fire medarbeidere i slike avganger.
Medier24 har også snakket med flere ansatte som har søkt seg ut av avisen det siste året, som en direkte følge av det de karakteriserer som et dårlig arbeidsmiljø.
– Det er en redaktørs privilegium å lage avisen hun vil ha og velge dem hun vil ha i ledelsen. Men hun viste handlekraft på en måte som noen av oss synes var ganske ekkel, sier en tidligere ansatt.
– Viktig at kommer frem
Konsernsjef i Mentor Medier Per Magne Tveiten, som også er styreleder i Vårt Land.Gard L. Michalsen
Fredag kom det frem at styreleder Per Magne Tveiten i fjor høst ble anklaget for å ha trakassert Åshild Mathisen. Styret iverksatte undersøkelser, og anklagene ble etter dette erklært grunnløse.
Varsleren var Ingrid Erøy Fagervik, kommersiell direktør og innovasjonsredaktør i Vårt Land.
I sitt varsel mente Fagervik at det øverste ledelsesnivået i Mentor Medier har vært preget av en «dysfunksjonell kultur», og at konsernsjef Tveitens oppførsel overfor Mathisen tolkes som symptom på «fryktbasert ledelse i full utfoldelse», skrev DN fredag.
– Det er rart å forholde seg til det Fagervik og Mathisen uttrykker, når vi selv er blitt innkalt til møter for å erklære lojalitet. Det er viktig at de som skal avgjøre dette, får vite at vi er flere medarbeidere som kunne ha levert tilsvarende varsel mot Åshild, sier en medarbeider.
Lederstriden vil være en del av dialogen under styremøtet torsdag.
Konsernsjef Per Magne Tveiten, som også er styreleder i Vårt Land, ønsker ikke å kommentere denne saken.
Flere kilder trekker også frem en arbeidsmiljøundersøkelse som ble foretatt våren 2017. 80 prosent av de spurte sa seg enige i at mange i redaksjonen har «vært nedstemt det siste året», skriver DN.
Særlig score på trygghet, tillit og lydhørhet hos ledelsen var gått tilbake, etter det Medier24 erfarer.
Etter undersøkelsen hentet sjefredaktøren inn rådgivere fra selskapet Lent, som satte i gang gruppearbeid i redaksjonen. Medier24 har fått se et notat, hvor det blant annet blir hevdet:
Saklig uenighet blir møtt fra ledelsen som illojalitet.
Prosesser oppleves som «ovenfra og ned».
Medarbeidere sensurerer seg selv i idéutvikling grunnet usikkerhet om hva ledelsen vil.
– Det er en litt som å være i en sekt der ting blir rapportert, og alt bestemmes på toppen. Journalister skal stille kritiske spørsmål. Her er det lydighet som dyrkes frem. Hvor bra journalistikk blir det av det?, sier en medarbeider om forholdene.
I september i fjor mottok også alle ansatte e-post med retningslinjer for bruk av skriftlig advarsel og muntlig irettesettelse.
«En skriftlig advarsel er en oppfordring til arbeidstaker om å endre atferd», og «dersom medarbeideren ikke skjerper seg, vil arbeidsgiver kunne iverksette en mer alvorlige reaksjon, som oppsigelse eller avskjedigelse», het det i e-posten.
– Det sier ganske mye at man innfører et slikt reglement. Det har aldri tidligere vært nødvendig. Vårt Land har de mest lojale og idealistiske ansatte. Dette er uverdig, sier medarbeideren.
Klubbleder Ane Bamle Tjellaug i Vårt Land.Erlend Berge/Vårt Land
– En avsporing
Ifølge klubbleder i Vårt Land, Ane Bamle Tjellaug, skaper situasjonen mye uro, men hun opplever at redaksjonen står samlet.
– Den påståtte mistilliten kommer ikke fra de ansatte. Jeg liker ikke at noen prøver å vri saken til å handle om arbeidsmiljøet i Vårt Land, når dette er en sak mellom konsernet og Åshild. Det spillet vil jeg ikke være med på, sier hun.
– Fryktkultur og manglende takhøyde i ledelsen er trukket frem som et hovedpunkt fra Mathisens side. Anser du det ikke relevant hvordan Mathisen etterlever dette selv, internt?
– Det er veldig vanskelig. Jeg kjenner meg ikke igjen at det er en fryktkultur i redaksjonen. Jeg føler det er et forsøk på å flytte oppmerksomhet over på noe annet, sier Tjellaug.
Hovedverneombud Kjell Kvamme avviser også at det er store arbeidsmiljøutfordringer i Vårt Land.
– Vi drar sammen, og det er gode kollegiale forhold. Arbeidsmiljøundersøkelsen i fjor viste jevnt over godt arbeidsmiljø, med utfordringer i enkelte avdelinger. Det er tatt fatt i, og resultatene kan være utdatert. Slik jeg oppfatter det, handler dette om en konflikt inn mot konsernledelsen, som hun er en del av, ikke ting som skjer i avisa, sier han.
Kvamme mener Mathisen hele tiden har vært villig til å jobbe aktivt med arbeidsmiljøet.
– Hun har vært opptatt av å sørge for at redaktørene får veiledning. Hun er flink til å se målene vi skal jobbe mot og få oss medarbeidere til å dra i samme retning. Det er ikke alle som er enige i avgjørelsene, men slik er det aldri med en sjef.
– Er det rom for å uttrykke uenighet?
– Jeg opplever det. Jeg sier fra når jeg er uenig og opplever at hun lytter til det.
– Hva sier du til at svært mange har sluttet siden Mathisen begynte?
– Det skal jeg ikke si så mye om. Vi vet for lite om grunnene til at folk har sluttet. Men klart, en del av det har handlet om uenighet om strategiske valg og prioriteringer hun har får avisa.
Synkende opplag
Mens en rekke aviser nylig rapporterte om opplagsvekst, var Vårt Land en av de store taperne, med en tilbakegang på seks prosent, ifølge tall fra Mediebedriftenes Landsforening.
Mediehuset har heller ikke lyktes i å skaffe nye digitale abonnenter, og lesertallet har falt med 15 prosent det siste året.
Trenden vakte bekymring blant de syv direktørene i Mentor Medier som i november sendte et felles brev til styret.
Vårt Land er den største avisa i Mentor Medier og har ifølge direktørene ikke villet samarbeide for å digitalisere og dele på kostnader og felles infrastruktur.
«Hun er en enkel person å samarbeide med», sa Hareide til DN, og uttrykte stor skepsis til styrets vurdering. Tajik fremhevet Mathisen som en svært kompetent avisleder som har tatt avisen i en interessant retning.
Flere nåværende og tidligere ansatte opplever det som en utidig og provoserende innblanding i forhold toppolitikerne umulig kan kjenne til.
Ansatte mener det er svært kritikkverdig dersom det stemmer at Mathisen er blitt utsatt for trakassering fra styreleder.
Vårt Land, Dagsavisen og Mentor Medier holder til i Grubbegata i Oslo sentrum.Mentor Medier
Samtidig har flere opplevd henne som vanskelig å samarbeide med - og lite lydhør for uenigheter, etter det Medier24 erfarer.
En tidligere medarbeider forteller at hun opplevde de mannlige lederne som langt mer støttende.
– Utad profilerer Mathisen seg som en som vil bygge opp under kvinnelige talenter. Som kvinnelig journalist gjør det meg kjempeprovosert. Måten hun behandlet meg på, gjorde at jeg fikk lyst til å slutte i mediebransjen.
– To ansikter
En annen tidligere ansatt sier hun gledet seg til å få en kvinnelig leder, den første noensinne i Vårt Land. Men da Mathisen begynte, opplevde hun at redaksjonen ble merkbart mer toppstyrt.
– Utad fremsto Mathisen profesjonell, faglig dyktig og ryddig. Men innad var det mistrivsel. Medarbeidere følte seg overkjørt, og hun fremsto kjølig.
En annen som gledet seg til å være med på Mathisens avisprosjekt, forteller at informasjonsflyten var svært dårlig.
– Det var plutselige beskjeder og kontrabeskjeder om store, strukturelle prosesser og nedbemanninger, nevnt i en bisetning på allmøter. Som ansatte visste vi aldri hva som ville skje rundt neste sving. Jeg gikk rundt med enorme spenninger i kroppen.
– Vårt Land har vært gjennom sin tøffeste omstillingsprosess noensinne, en historisk omlegging der noen har tatt avstand og nye har koblet seg på. Det har vært en svært krevende tid for ansatte, med total omorganisering på både redaksjonell og kommersiell side, ny strategi og ny ledelse.
Dette har gitt oss kraft som prosjekt i offentligheten - noe arbeidsmiljøundersøkelse reflekterer. Den viser at folk opplever prosjektet Vårt Land tydeligere og mer motiverende.
At en nedbemanning som ble gjennomført rett før jeg kom inn - samt en helt ny strategi for avisen fører til utfordringer i arbeidsmiljøet, er ikke uventet. Men det tar vi på alvor.
Vi jobber dedikert og systematisk med arbeidsmiljø i Vårt Land Derfor dedikerte vi blant annet tre fellessamlinger i høst med ekstern kompetanse for å involvere ansatte i strategiprosessene - og har diskutert tiltak med klubben for å jobbe med involvering, forankring og kultur.
Det er helt riktig at vi har formidlet referat fra arbeidsmiljøutvalg til de ansatte, det gjøres jevnlig. På verneombudets initiativ og i tett samarbeid med ledelse og ansatte er det også utarbeidet nye retningslinjer på dette feltet. Det er viktig for oss med ryddighet, spesielt i en så stor endringsprosess med total kursendring for avisa.
Utover det har jeg ingen kommentar.
Vi opplever Vårt Land som en god arbeidsplass med stor takhøyde Vårt Land er et avisprosjekt med dype historiske røtter, som medarbeidere og tillitsvalgte er stolte av. Vi har ikke grunnlag for å si annet enn at vi har full tillit til Åshild Mathisen. Hun har ledet avisen godt i en tid preget av mye omstilling.
- Det har vært en svært krevende tid for ansatte, sier Vårt Land-sjef Åshild Mathisen
Åshild Mathisen er forelagt kritikken og påstandene i denne artikkelen. Hun avstår fra å la seg intervjue, men skriver følgende i en e-post til Medier24:
Klubbleder Elias Ottosen for Parat i Vårt Land skriver i en kommentar til Medier24:
