Larsen er høyskolelektor i journalistikk ved Høyskolen Kristiania og «svarer ja» når studentene hans spør om journalister kan demonstrere.
Han skriver om «en grunnleggende ytringsfrihet, som også gir frihet i den redaksjonelle ansattes private sfære, og kommentarsfære for den saks skyld».
Dermed avslører Larsen at han ikke forstår presseetikken på dette området: Journalister har nemlig ingen slik grunnleggende frihet i sin «private sfære».
Vær varsom-plakaten pålegger journalister å «unngå dobbeltroller, verv, oppdrag eller bindinger som kan skape interessekonflikter eller føre til spekulasjoner om inhabilitet».
Dette handler ikke om verv og oppdrag som journalistene har på jobben. Nei, det handler nettopp om hva de holder på med sin «private sfære».
Det handler om at journalister som på fritida ligger i lenker og demonstrerer mot vindkraftutbygging i kommunen sin, er inhabile som reportere på saken.
Det handler om at journalister som blir kjærester med stortingsrepresentanter, som vi har sett noen eksempler på, faktisk må slutte i journalistjobben.
Det handler om at journalister i næringslivsredaksjoner ikke får lov til selv å handle på Børsen, fordi de blir inhabile overfor alle børsnoterte selskaper.
Og så handler det om de mindre åpenbare sakene, som kan «føre til spekulasjoner om inhabilitet». Slikt skal journalister unngå, sier Vær varsom-plakaten.
Hvis det er den minste tvil om at det en journalist gjør i sin «private sfære» kan skape spekulasjoner om inhabilitet, så skal journalisten unngå å gjøre det.
Larsen, derimot, skriver at «om en journalist ikke er på jobb med pressekort, så kan selvfølgelig en journalist gå i demonstrasjon …» for eksempel mot politivold.
Ja, kanskje kan journalister demonstrere mot politivold, gå i Pride-paraden, 8. mars-toget, delta i markeringer for likelønn, ytringsfrihet og mot rasisme.
Hvilke demonstrasjoner journalister kan eller ikke kan delta i, er det ikke mulig å gi generelle svar på. Hver demonstrasjon og hver journalist er forskjellig.
Men å gi en generell tillatelse for journalister til å gå i demonstrasjonstog når de ikke er på jobb – slik jeg oppfatter at Larsen gjør – er i strid med presseetikken.
For hvis Larsen tror at det journalister gjør på fritida ikke kan føre til slike «spekulasjoner om inhabilitet» som presseetikken advarer mot – ja, så tar han feil.
Grunnen til at vi har habilitetsregler i Vær varsom-plakaten er at det er nødvendig å begrense hva journalister kan gjøre – og hva de kan ytre – på fritida.
Flere yrkesgrupper har lignende etiske regler. Det er for eksempler grenser for hva politifolk kan ytre i sosiale medier. Er Jon Martin Larsen mot det også?
