Trine Skei Grande: Lik, del - og abonner!

«Når du klikker inn for å lese denne kronikken, eller en sak fra lokalavisen din, eller for å se et innslag på et annet redaktørstyrt medium, da melder du deg på i demokratiet», skriver Trine Skei Grande.

Publisert 11.06.2019 - 12:38

Denne artikkelen er over to år gammel.

TRINE SKEI GRANDE, kultur- og likestillingsminister

Du leser kanskje om beslutninger i kommunestyret som påvirker hverdagen din, bompengedebatten som raser i mange byer, eller politikere som posisjonerer seg foran kommunevalget.

Alle med makt må ha noen som følger med og stiller spørsmål på vegne av folk. Vi trenger medier som kjenner lokalpolitikken og det lokale næringslivet. Vi trenger medier som avslører korrupsjon og maktmisbruk. Redaktørstyrte massemedier er blant grunnsteinene i et fritt og demokratisk samfunn.

Men sterke krefter er i sving på medieområdet. Teknologien har åpnet det norske markedet for internasjonale konkurrenter som forsyner seg av annonsekronene.

På små steder klarer dessverre ikke markedet alene å bevare et lokalt medium. En av hovedprioriteringene i mediemeldingen er å styrke støtteordningene for lokalmedier, slik at de kan levere kritisk og undersøkende journalistikk. Vi vil ikke ha blindsoner eller halvskygger på mediekartet.

NRK er en av våre viktigste samfunnsinstitusjoner. Regjeringen vil at NRK skal fortsette å levere et mangfoldig innhold av høy kvalitet til hele landet og alle deler av befolkningen. Men finansieringen av NRK ved hjelp av en kringkastingsavgift, som er knyttet til selve tv-apparatet, kan ikke fortsette som før.

Selv om 87 prosent av oss bruker NRKs innhold daglig, har stadig færre tv. Derfor er det svært gledelig at en samlet komité nå slutter seg til regjeringens forslag til ny finansieringsmodell for NRK.

Den innebærer at penger til driften av NRK skal innkreves over skatteseddelen. Dette har flere fordeler. For det første er ordningen stabil, fremtidsrettet og teknologiuavhengig. For det andre har den nye modellen en sosial profil, ved at den utnytter de generelle fordelingsegenskapene i skattesystemet. De med lav skattbar inntekt vil betale mindre enn de som har høy inntekt.

Falske nyheter, polarisering og meningsbobler kan true stabiliteten i demokratiet. Også redaktørstyrte medier utfordres, for de er avhengige av at publikum fester lit til nyhetene. Koker man det ned, finnes i grunnen bare noen få suksessoppskrifter: Troverdighet og uavhengighet er blant dem.

Troverdighet og tillit må mediene selv sørge for gjennom journalistikken de bedriver hver eneste dag.

Regjeringen bidrar nå ved å styrke medienes uavhengighet.

Grepet vi tar, er å løfte beslutningene om størrelsen på NRK-lisensen og mediestøtten bort fra den årlige hestehandelen om statsbudsjettet på Stortinget. Det skal være armlengdes avstand mellom politikken og mediene.

I stedet vil vi hvert fjerde år, etter stortingsvalg, legge frem en budsjettproposisjon med forslag til økonomisk ramme for både NRK og den øvrige mediestøtten for de kommende fire årene.

Systemet vil gi oss politikere anledning til å tenke mer langsiktig enn i dag. Samtidig gir fireårige, bindende styringssignaler større uavhengighet for mediene og mer forutsigbare økonomiske rammer.

Et nyopprettet råd, det uavhengige Mediestøtterådet, får i oppgave å fordele pengene mellom ulike tilskuddsordninger, som for eksempel mellom produksjonstilskudd til nyhetsmedier og innovasjonsstøtte.

I tillegg blir det rådets ansvar å bestemme den konkrete innretningen av de enkelte tilskuddsordningene. Et eksempel er fordelingen av produksjonstilskudd mellom ulike typer medier, som mindre lokalaviser og riksmedier. Dette er et stort løft for mediepolitikken.

Summen av disse grepene er en mediepolitikk for en ny tid. Men den viktigste jobben gjør du som mediebruker. Journalistikken får kraft fra leserne, lytterne og seerne.

Så derfor: Lik, del - og fremfor alt: Abonner!