Omfordeler pressestøtte fra store til små: Lokalavisene skal styrkes på bekostning av andre

Det har vært knyttet stor spenning til hva som skjer med mediepolikken, i påvente av at Trine Skei Grande fredag legger fram den nye mediestøttemeldingen. 

Fra tidligere er det klart at det blir fjerning av NRK-lisensen, NRK skal fra nå finansieres over skatteseddelen og legges inn på statsbudsjettet, med fireårige styringsrammer. Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen er skeptisk til at NRK skal inn på statsbudsjettet. 

Ny modell

Når det kommer til pressestøtten, altså produksjonsstøtte, legges utdelingen av den inn under et nytt Mediestøtteråd, som Medietilsynet blir sekretariat for. 

«Mediestøtta på statsbudsjettet er delt inn i fem ulike tilskotsordningar som Medietilsynet forvaltar etter føresegner frå Kulturdepartementet. Dette gjeld ordningane for produksjonstilskot, innovasjons- og utviklingsprosjekt, tilskot til lokale lyd- og biletmedium, tilskot til samiske aviser og distribusjonstilskot til avisene i Finnmark», skriver departementet i meldingen. 

Videre skriver de at de ønsker seg en finansieringsmodell som skal sørge for armlengdes avstand mellom politikere og pressen. 

Modellen skal ha disse hovedelementene, ifølge 

– Stortinget lovfestar systemet med styringssignal for NRK og for den direkte mediestøtta.

– Det vil bli etablert faste, langsiktige økonomiske rammer for mediestøtta gjennom eit system med styringssignal. Det vil skje ved at Kulturdepartementet året etter stortingsval legg fram ein budsjettproposisjon om dei økonomiske rammene for høvesvis NRK og den direkte mediestøtta med forslag til fireårige styringssignal. På grunnlag av budsjettproposisjonen vil regjeringa foreslå at Stortinget fattar romartalsvedtak for dei årlege økonomiske rammene til høvesvis NRK og den direkte mediestøtta for desse fire åra. Dersom Stortinget fattar eit slikt vedtak, vil det ha som konsekvens at Stortinget forpliktar seg ut over det enkelte budsjettår. Dette vil styrkje uavhengigheita og føreseielegheita for mottakarane.

– Det blir oppretta eit uavhengig råd – Mediestøtterådet. Rådet får kompetanse til å fastsetje føresegner for ordningane og ansvar for å fordele midlar mellom dei ulike tilskotsordningane, som utgjer den direkte mediestøtta. Budsjettproposisjonen med forslag til styringssignal, som skal fremjast kvart fjerde år, vil innehalde framlegg om overordna politiske føringer for Mediestøtterådets verksemd. Medietilsynet skal vere sekretariet for rådet og stå for utbetaling av midlar til mottakarane.

Samling av mediestøtten 

– Det er et stort behov for å modernisere den mediestøtten vi har i dag, sa Grande fra talerstolen i Drammen. 

Regjeringen vil samle mediestøtten på et felles kapittel over statsbudsjettet, skriver de. Det er i tråd med det om ligger i Granavollen-plattformen. 

Formålene som skal ligge innunder dette kapittelet er, ifølge meldingen: 

• Støtten til NRK
• Kompensasjon til ein kommersiell allmennkringkaster på fjernsyn
• Direkte mediestøtte som i dag blir tildelt over statsbudsjettet kapittel 335 Medieformål

Pressestøtten 

Departementet vil omfordele den direkte pressestøtten, slik at lokalavisene får mer. Det vil gå på bekostning av andre medier, som i dag mottar produksjonstilskudd. 

Grande understreket likevel at de ønsker seg at mediene skal få beholde sine redaksjonelle medarbeidere, og at det skal være rom for undersøkende journalistikk. 

Det vil også bli en overgangsordning, som gjør at rammen for ordningen økes midlertidig, sa Grande fra scenen i Drammen. 

– Synd

Senterpartiets Åslaug Sem-Jacobsen synes det er bra at lokalavisene stykres, men mener det er synd at det går på bekostning av de andre. 

– Jeg syns det er bra at lokalavisene styrkes i Mediemeldingen. Men det som er synd er at det gjøres på bekostning av andre medier, i en tid hvor regjeringen heller burde hatt langt størrre ambisjoner en dette på å sikre mediemangfold og fortsatt stor troverdighet i befolkningen til redaktørstyrt seriøs presse, skriver hun i en melding til Medier24. 

Hun mener også at det ikke er nok tiltak i meldingen, som skal demme opp for medienes fall i annonseinntekter de siste årene. 

– I meldingen er det skuffende lite tiltak som monner for å demme opp for medias utfordringer med annonsefall og digital omlegging i kombinasjon med utbredelse av fake news og alternative medier. Jeg hadde virkelig forventet mye mer styrking og bistand til mediene nå fra en medieminister fra Venstre, skriver hun. 

Mål for rådet

Dette er målene de ønsker for Mediestøtterådet og den jobben de skal gjøre:

– Mediestøtta skal leggje til rette for lokale medium i heile landet og unngå kvite flekkar geografisk ved å sørgje for omfordeling til små, lokale aviser.

– Mediestøtta skal leggje til rette for samfunnsviktig og undersøkjande journalistikk og redusere tematiske kvite flekkar.

– Mediestøtta skal bidra til innovasjon og utvikling i mediebransjen.

– Mediestøtta skal i minst mogleg grad gi insentiv til uheldige tilpassingar.

De ønsker også å sende et forslag om å gjøre tilskuddet til samiske aviser plattformnøytral, skriver de. 

Det blir ikke midlertidig fritak for arbeidsgiveravgift for mediebedrifter, slik Mediemangfoldsutvalget ønsker, men som departementet skriver, «dersom den økonomiske situasjonen for media skulle bli vesentleg forverra i åra som kjem, kan det vere aktuelt å sjå på forslaget på nytt». 

– Omfordeling  

Leder i stortingets familie- og kulturkomité, Kristin Ørmen Johnsen (H), sier at hun er glad for at de har fått på plass en styrking av lokalavisene, selv om den går på bekostning av andre medier. 

I 2018 var den samlede produksjonsstøtten på i overkant av 

– Det vi er opptatt av er at lokalavisene får levelige vilkår. I tillegg vil vi opprette dette mediestøtterådet, slik at politikere kan få en lengre armlengdes avstand til mediene.

– Men dere øker ikke rammen?

– Det blir en omfordeling, sier Ørmen Johnsen til Medier24.