Østlendingen har skrudd opp farta på nett. Det synes på bunnlinja: Rekord­resultat og 18 millioner pluss i fjor

Det er mandagsstemning i redaksjonslokalene til Østlendingen på Elverum. Journalistene sitter fordypet i sine egne saker, og den utstoppede ulven som møter alle besøkende med et litt forvirra ansiktsuttrykk, står trygt plassert under trappa. 

Redaktør Tom Martin Hartviksen kommer fram fra bak skrivebordet sitt.

- Det er ikke akkurat som man ser på film, en del folk bli ganske overraska over hvor rolig det er i redaksjonen, sier han til Medier24.

Han smiler.

Rekordresultat - og solid utbytte

Og redaktøren har grunn til å smile: Avisa Østlendingen og resten av avisene i Østlendingen AS går så det suser. I fjor leverte mediehuset et resultat på rett over 18 millioner kroner før skatt - én million bedre enn budsjettert.

Dette av en omsetning på 122 millioner kroner, noe som gir en resultatmargin på 11,2 prosent - tidenes beste margin fra mediehuset. 

Etter skatt blir årsresultatet på 14,2 millioner kroner. Og utbyttet var også rekordstort i år - for hele summen betales til aksjonærene i år.

Amedia eier 67,2 prosent av Østlendingen, mens avisinvestor Odd Øie eier 11,28 prosent gjennom Øyer Vekst AS. Gudbrandsdølen Dagningen eier også 5,79 prosent, mens resten eies av en rekke lokale aksjonærer. 

• Se flere tall i regnskapsboks nederst i saken!

«Enkleste budsjettprosess på 10 år»

Det gir arbeidsro i redaksjonene, og muligheten til å tenke strategisk framover.

- Jeg har vært her i A-pressen og Amedia ti år, og budsjettprosessen inn mot 2018 er den enkleste jeg har hatt så langt, sier Østlendingen-redaktør Tom Martin Hartviksen til Medier24.

Han forteller at de gode resultatene kommer av at de har hatt et taktskifte digitalt de siste årene. Samtidig gir gode resultater muligheten til å skape trygghet og stabilitet i redaksjonen, som gir ro til å jobbe systematisk og langsiktig med innholdet og strategien.

- Det er summen av alt som gjør at vi lykkes som vi gjør. Det handler om gode strategier, tydelige eiere og en bra gjeng som jobber her, sier han.

Annonseutviklingen fortsatt tøff

Det har ikke alltid gått så det suser for Østlendingen. På 70-tallet holdt avisa på å gå nedenom og hjem – og daværende redaktør måtte pantsette huset for å få avisa til å gå rundt, skal vi tro Hartviksens historier om gamledager.

Og selv om det går bra, finnes det noen uværsskyer på himmelen. Som hos mange andre synker annonseinntektene stadig – ned med 16 prosent i fjor. Samtidig sier Hartviksen at det ser positivt ut så langt i 2018.

- Kurven har flata ut de siste par månedene. Jeg tror ikke at vi har nådd bunnen enda, men hadde vi kunne stabiliserte fallet, så er det noe som hadde hjulpet oss veldig, sier han.

Store avstander gjør redaksjonen sårbar for kutt

Dekningsområdet deres strekker seg fra Nord-Østerdalen og Tynset i nord – helt ned til Solør-området, nesten helt sør i Hedmark. Fremdeles har de tre lokalkontor – på Tynset, Flisa og i Trysil.

De er avhengig av lokalkontorene, for å kunne gi alle abonnentene i dekningsområdet godt stoff om deres lokalsamfunn. 

- Alle som har kjørt riksvei tre, vet at etter Rena, så er det ikke innmari hyppig med postkasser. Vi har et stort distrikt, og er avhengig av å slippe noen store, nye kutt i redaksjonen vår, sier han. 

Det har de sluppet de to siste årene, men det betyr ikke at de bare kan senke skuldrene og si seg fornøyd med der de er i dag.  

- Vi er en del av et konsern som er tydelige på viktigheten av lokale medier og det samfunnsoppdraget vi har, men som også er opptatt av at vi leverer overskudd, så vi ikke setter vår egen framtid i fare, sier han.

Nå er det digitalt først som gjelder

Hartviksen forteller at det har skjedd mye i redaksjonen de siste to årene når det kommer til det digitale. Flere av journalistene har fått økt interesse for, og ikke minst kunnskap, om digital historiefortelling. 

Fra mars 2016 satte avisa det digitale først. Journalistene gikk ut av Saxo og inn i Escenic. Samtidig satte de ned en papirdesk på to personer, som syr sammen papiravisa ut fra det stoffet som er tilgjengelig på nett.

- Nyhetsredaktøren har fått beskjed om at han ikke skal bry seg om papiravisa, sier Hartviksen.

- Hvordan takla han det? 

- Han var digitalredaktør først, så han er veldig fornøyd med det, sier han og ler.

I tillegg til å sende nyhetsredaktøren bort fra papirdesken, flytta de også de digitale frontsjefene høyere opp i hierarkiet.

- Før la de bare ut sakene. Nå har vi flytta dem opp i en mellomlederposisjon, og de har ansvaret når jeg og nyhetsredaktør ikke er på jobb. De kan si til en journalist på kveldsvakt at «jeg vet du har en avtale, men den må du avlyse, for det er viktigere at vi følger dette». 

Står opp tidligere og legger seg seinere

Han forteller at den endringen har vært med på å styrke dem digitalt. Det har også utvida åpningstider vært med på. Det gjør at de kan levere nyheter tidligere om morgenen og seinere om kvelden.

- Vi har styrka nettdesken vår på den måten. I tillegg er vi er her nå fra seks om morgenen til elleve om kvelden på hverdager. Og har de siste månedene jobbet med å utvide åpningstidene våre også i helgene. 

Men det å være tidligere på og seinere av, har også sine sider.

- Det er klart det er en utfordring å få det her til å gå opp med antallet hoder i redaksjonen, sier han.

Hartviksen trekker også her fram utfordringen med et stort og sammensatt dekningsområde.

- Også har vi den distriktsutfordringen vi har. Det holder ikke bare med gode Elverum-saker, vi må treffe nord-østerdølen, solungen og helst noen i kommunene mellom der også, sier han.

Må jobbe med den digitale modenheten til leserne

 - Vi har rundt 14.000 abonnenter i Østlendingen. Av dem så er litt over halvparten innom Østlendingen.no daglig. 

Av de 14.000 abonnentene er rundt 9000 det man kaller «komplette abonnenter» - altså abonnenter som har både papiravisa og et digitalt abonnement. De resterende 5000 abonnentene har kun tilgang til avisas innhold digitalt.

- Det er rundt en fjerdedel av de aktiverte komplette abonnentene våre som er innom hver dag, sier han.

Det går framover – de har til og med hatt en 80 år gammel dame innom kontoret kommet inn i redaksjonen for å spørre om hjelp til å bruke Østlendingen digitalt.

- Det flytter seg litt måned for måned, men det skulle gjerne gått litt fortere. 

Samtidig er han klar over at de har en jobb å gjøre med å få flere av papirleserne over til de digitale flatene, spesielt hvis det blir snakk om å redusere antallet papirutgaver av avisa.

- Vi må jobbe enda mer med den digitale modenheten til leserne våre, for å redusere faren ved å gjøre noe med frekvens på papiravisa- Det er viktig, og der har vi en jobb foran oss, og en del aviser i Amedia som ligger foran oss.

Ut av møtesalen for å snakke med folk

Hartviksen forteller at det er noen temaer som alltid engasjerer de lokale leserne.

- Lager du saker knytta opp mot økonomi og lokalt næringsliv, så leses det nesten automatisk godt. Vi har også heva oss betraktelig på politikk og forvaltning, sier han.

For å få til det har de brukt en formel som lenge har vært kjent, men som det likevel kan være vanskelig å leve etter i hverdagen.

- Vi har alltid sagt og alltid visst at vi ikke må skrive om de som fatter vedtaket, eller om diskusjonen der, men om de som blir ramma eller påvirka, sier han.

Det mener redaktøren de får til bedre nå enn tidligere.

- Vi har litt å gå på. Vi referer fortsatt fra kommunestyre- og formannskapsmøtene, men jeg tror vi har blitt flinkere til å flytte oss litt ut fra møtesalene og til folkene utenfor.

Og det fungerer – både for redaksjonen og leserne.

- Det er tilfredsstillende at de viktige sakene blir bedre lest fordi vi løser dem på en god måte, sier han.

Skal streame mer lokal sport

Denne mandagen er det god stemning i redaksjonen.

Ikke bare skal årets sommervikarer innom for å få opplæring - redaksjonen har akkurat fått ja til å kjøpe en egen videobil, så de kan satse enda hardere på streaming av lokal håndball og fotball.  

- Der tror jeg vi treffer veldig med streaminga. Sport er alltid best direkte. For 30 år sida kunne det kanskje vært spennende å åpne avisa på mandag morgen for å se hvordan kampen på lørdag gikk, men i dag har du allerede funnet ut av det for lenge siden, sier han. 

Samtidig kan ikke alt treffe alle. Det er også Hartviksen klar over. 

- Det er nok med dette som det alltid har vært i aviser. 4/5 av abonnementsmassen vår bryr seg nok overhodet ikke - men for den siste femtedelen er dette utrolig viktig for at de skal være abonnenter hos oss, sier han. 

Samtidig engasjerer det leserne, også når de bare «tekster» kampene, og det finnes muligheter til å se dem andre steder. 

- Selv om kampen går direkte på TV, eller du kan streame den hos noen andre enn oss, har vi godt over 1000 abonnenter inne og leser tekst-live når Elverum håndball spiller.  

For Hartviksen selv kommer også sport til å være i fokus framover.

Han skal nemlig løpet triathlon til høsten - og ligger nå i hardtrening.