VG slår tilbake mot Tolga kommunes PFU-klage: Mener avisa ikke har brutt god presse­skikk

VGs avsløring om de tre brødrene Holøyen på Tolga slo ned som en bombe i den norske offentligheten i oktober 2018.

Saken ble delt, diskutert og har ført til konsekvenser både for brødrene og når det kommer til systemet rundt vergemål i Norge. 

VG vant Den store journalistprisen for saken, og stakk av med et SKUP-diplom for sin dekning av saken. Tolga kommune har imidlertid pekt på en rekke presseetiske spørsmål de ønsker å få besvart rundt dekningen, og har klaget VG inn til Pressens Faglige Utvalg (PFU). 

– Vi mener det blir skapt et feilaktig inntrykk av at det er kommunen som har satt diagnoser på brødrene, og så satt dem under vergemål for å tjene penger på dem. Når du setter sammen de tre tingene skaper det et bilde, som vi ønsker å få vurdert om er innenfor presseetikken eller ikke, sa rådmann i Tolga kommune, Siv Stuedal Sjøvold til Medier24 i april.

Tolga kommune peker i sin klage på at de mener det er brudd på punkt 3.2, 4.1, 4.2, 4.4, 4.14, 4.15 i Vær varsom-plakaten – altså blant annet punktene om kildebredde og faktakontroll, tilsvar og samtidig imøtegåelse og dekning for innganger, titler og ingresser.

– Den svake part er brødrene

Nå har VG levert sitt tilsvar, hvor de avviser brudd på god presseskikk i sin dekning av saken. 

Tilsvaret er til sammen på over 20 sider, og er signert ansvarlig redaktør Gard Steiro. I sin oppsummering av VGs tilsvar skriver han:

«Vi har forståelse for at Tolga kommune har opplevd medieoppmerksomheten som vanskelig, men som grundig forklart bygger den innklagede artikkelen på skriftlig og etterprøvbar dokumentasjon. Artiklene er nøkterne og faktabasert. Det er tatt nødvendige forbehold.

I sin klage leser kommunen én av artiklene i en omfattende serie med lupe, på jakt etter den minste feil. Den fant de ikke. De anklager videre VG for ikke å innta opplysninger de selv valgte å holde tilbake. De mener VG burde tatt hensyn til informasjon som verken var tilgjengelig for kommunen eller avisen før granskningsrapporten forelå. Om man leser hele dekningen, vil man se at relevante opplysninger ble omtalt så snart VG fikk tilgang til dem, så sant det var presseetisk forsvarlig å publisere. Bildet er fylt ut etter hvert, noe som helt normalt i undersøkende journalistikk.

Det skinner gjennom at kommunen oppfatter å ha blitt gjort til syndebukk. Men i VGs dekning går det klart fram hvilke instanser som var ansvarlige da tre brødre ble utsatt for svikt og overgrep av offentlige myndigheter. Det er verdt å påpeke at den svake part i denne historien, verken er kommunen eller fylkesmannen, men de tre brødrene. VG løftet fram deres historie. Og det var på sin plass.

VG har ikke brutt god presseskikk». 

– Forsøkte gjentatte ganger å få svar

Kommunen mener på sin side at de ikke har fått tilstrekkelig anledning til å svare på anklagene som kommer fram i den opprinnelige artikkelen.

– Og så handler det om at de sier de ikke har fått svar fra kommunen. De har jo fått svar, men kanskje ikke de svarene man ville ha. Mye av dette handler om taushetsbelagt informasjon, og vi har forklart hvorfor de ikke kan få den utlevert, sa Sjøvold til Medier24 i forbindelse med klagen. 

Det avviser VG og Steiro, og skriver:

«VG forsøkte gjentatte ganger å få̊ svar fra Tolga. Til tross for at kommunen ga beskjed om at de ikke ville stille til intervju, strakk VG seg langt for å få̊ kommunens svar. E-posten som ble sendt til Siv Sjøvold 18. september, viser med all tydelighet at VG ønsket å la kommunen komme til orde», skriver han. 

Den første VG-artikkelen om brødrene ble publisert 6. oktober. 

Når det kommer til anklagene om at VG ikke har hatt tilstrekkelig kildebredde – og presentert unøyaktige faktaopplysninger i saken, avviser Steiro dette ved å peke på at de har brukt store ressurser på faktakontroll – og ikke minst vært bevisste i sin arbeidsprosess på å ikke fremme påstander som ikke er udokumenterbare. 

«Tolga kommune hevder at VG har formidlet uriktig informasjon til våre lesere. Det stemmer ikke. Vi vil knytte kommentarer til flere av påstandene i klagen. VGs artikkel er faktabasert og bygger på et stort kildemateriale, blant annet dokumenter fra Tolga kommune. Etter hvert som mer informasjon ble gjort tilgjengelig av offentlige myndigheter, ble bildet fylt ut, slik helt normalt er i en stor, kompleks sak som denne», skriver Steiro. 

Diskusjonen rundt moren som kilde

I klagen peker kommunen blant annet på at VG trekker fram moren til de tre brødrene som en av sine hovedkilder i arbeidet med saken, mens kommunen mener at VG burde etterstrebet større kildebredde når det kommer til familieforholdene. 

Steiro og VG avviser at moren har vært hovedkilde, men at hun hadde tilgang på viktig dokumentasjon, som VG også trengte tilgang til. 

«VG skriver at moren var én av hovedkildene, ikke hovedkilden, slik Tolga kommune omtaler henne som. Melgård (moren red.anm.) hadde tatt vare på journaler og sakspapirer – dokumentasjon som var avgjørende for å kunne underbygge eller avkrefte påstandene i saken. At hun på den måten var en viktig kilde, betyr ikke at VG avvek fra ordinær journalistisk kildekritikk», skriver Steiro. 

«Fratatt frihet»?

Tolga kommune har bedt PFU vurdere hvorvidt titler, innganger og ingresser gir et dekkende bilde av sakene. Blant annet viser de til hvordan saken ble solgt inn på VGs papirfront – hvor det står «Brødre fratatt friheten». 

I sitt tilsvar peker VG på at tittelen ikke kun skal oppsummere kommunens behandling av brødrene, men hele sakskomplekset: 

«Vi må̊ minne om at denne tittelen ikke oppsummerer kommunens behandling av brødrene alene. Tittelen oppsummerer saken «Tre brødre på Tolga». I denne saken viser VG hvordan brødrene Holøyen har blitt behandlet av norske myndigheter: De har blitt registrert som psykisk utviklingshemmede av Tolga kommune – noe som gjør at kommunen får mer penger. De har fått vergemål mot sin vilje, basert på diagnoser to av dem ikke har. De har fått vergemål som aldri skulle vært opprettet. Alt dette er grundig dokumentert og går ikke lenger enn det er dekning for i saken», skriver Steiro. 

Medier24 kommer tilbake med mer.