Tilliten til mediene er målt i den ferske rapporten Reuters Institute Digital News Report, som Universitetet i Bergen og Fritt Ord har bidratt til fra norsk side.
Rapporten viser at Dagens Næringsliv og P4 er de to mediene som vurderes likest av alle de tre politiske gruppene, som er delt inn i venstresiden, høyresiden og sentrum.
Men her stopper «enigheten». Medier som VG, Aftenposten, TV 2 og «lokalavisen der du bor» får alle lavere pålitelighetsscore av folk som plasserer seg på høyresiden enn av folk på venstresiden.
– Ser vi bort fra nevnte Dagens Næringsliv, er det kun Nettavisen av de etablerte journalistiske mediene som vurderes som mer pålitelig hos høyresiden enn hos venstresiden, heter det i rapporten, som baserer seg på en spørreundersøkelse med i overkant av 2.000 respondenter.
Alternativt
Mens venstresiden vurderer NRK som svært pålitelig (8,08) på en skala hvor 10 er «fullstendig pålitelig», er høyresiden litt labrere, men fortsatt positiv, i sin vurdering (6,55).
De såkalte alternative mediene Resett.no og Document.no vurderes som langt mer pålitelige blant dem som plasserer seg på høyresiden.
– Høyresiden vurderer Document.no som litt pålitelig (5,83), sammenlignet med venstresiden som vi kan si at vurderer nettstedet som ganske upålitelig (3,19). For Resett er tilsvarende tall 6,09 for høyresiden og 2,76 for venstresiden, heter det i rapporten.
Resett med lik bruk som Dagsavisen
Undersøkelsen viser at bruken av enkelte av de såkalte alternative mediene er på linje med bruken av nettutgavene til flere etablerte medier.
– Vi kan merke oss at Resett og Dagsavisen på nett brukes av en lik andel (7 prosent) i løpet av en uke, det samme gjelder HRS og Klassekampen på nett (4 prosent), heter det i rapporten.
21 prosent av dem som plasserer seg på høyresiden sier at de bruker Resett i løpet av en uke, mens tallet er 3 prosent for venstresiden.
Rapporten baserer seg på en undersøkelse gjort av byrået YouGov. Til sammen er 2.013 respondenter på over 18 år over hele landet spurt om sine medievaner. De ble bedt om å oppgi sitt politiske ståsted på en skala som gikk fra «veldig venstreorientert» via sentrum til «veldig høyreorientert». 19 prosent svarte «vet ikke» på dette spørsmålet.
