Oslo (NTB-Gunnhild H. Bjerve):
Det går sport i å misforstå meg, mener Sylvi Listhaug (Frp). Fra tid til annen syns hun det er nødvendig å sette «usaklige» kritikere på plass.
– Jeg har funnet meg i veldig mye. Jeg tror ikke det er en lederskikkelse i det tredje riket jeg ikke er blitt benevnt som. Av og til føler jeg for å gi beskjed når det går langt over grensen, sier Sylvi Listhaug (Frp).
På Listhaugs Facebook-side har flere kommet med grove karakteristikker av innvandringsministeren. Hun er blant annet blitt kalt «Nazikjærringa» og «Nazisylvi».
Å gi beskjed betød i høst blant annet å sette merkelappen «hylekor» på sine kritikere. Raskt dukket et faktisk hylekor opp utenfor kontoret hennes i Nydalen.
Listhaug syns ikke selv at hylekor-uttalelsen går på tvers av hennes eget mål om å føre en saklig debatt.
– Akkurat der og da syns jeg det var på sin plass, sier hun til NTB.
Folk flest i ryggen?
Det er gått et drøyt år siden Listhaug fikk den nyopprettede stillingen som innvandrings- og integreringsminister.
Politikken hun fører har bred støtte i Stortinget, men debatten er likevel polarisert, og kritikere mener Listhaugs stil og uttalelser er hovedårsaken.
Frp-politikeren omtaler debatten som forutsigbar, men avviser at hun har ansvaret for at den ikke er mer konstruktiv.
– Det folk påstår at jeg har sagt, skaper debatt. Men det jeg faktisk har sagt, tror jeg de fleste kan stille seg bak, sier hun, og nevner som eksempel utspillet om at alle må akseptere å servere svin og alkohol dersom det er det som skal til for å få jobb.
– Misforstår med vilje
Listhaug syns ikke hun kan klandres for de sterke reaksjonene hun får på sine utspill.
– Noen har gjort det til en sport å misforstå med vilje. Jeg registrerer at noen ikke ønsker å høre hva som reelt er sagt. Da kan jeg ikke hjelpe dem, sier hun.
Hun avviser at et polarisert debattklima har noe å si for integreringen.
Listhaug sier seg fornøyd med sitt år med ansvar for innvandring og integrering og på spørsmålet om noe hun kunne gjort noe annerledes, er svaret nei.
– Signaler om en streng asylpraksis, har bidratt til at det nå kommer svært få søkere. Det er viktig at de som har fått avslag på asylsøknaden sin sendes ut, fastholder hun.
Lave ankomsttall gjør at Norge kan bruke mer penger på å hjelpe flyktninger utenfor Europa.
– Dette handler om å hjelpe flest mulig i nød, det er det som er moralsk riktig for meg, sier Listhaug.
Det handler også om velferdsstatens framtid:
– Det er ikke eliten som kommer til å bli rammet dersom velferdsordninger på sikt må reduseres. Det er de som sliter, som kommer til å bli rammet.
Blogg, barn og valgkamp
Tross lavere ankomsttall tror statsråden at innvandring og asyl vil bli et tema også i neste års valgkamp.
– Hvor sterkt det blir, avhenger av situasjonen. Men jeg har planer om å snakke om det, sier Listhaug, som også varsler nye forslag til tiltak, men uten å være konkret.
Neste år får Listhaug sitt tredje barn. I tillegg har hun sagt ja til å stille til stortingsvalg i Møre og Romsdal. I forkant av valgkampen har Listhaug skaffet seg nok et talerør, en blogg.
Her har ikke bare asylpolitikken, men også babyen og foreldrepermisjon, så vel som skolegudstjeneste vært et tema.
Gullkorset Listhaug ofte bærer rundt halsen, er ikke bare til pynt, men et symbol på troen hun har med seg hjemmefra.
– Kristne og vestlige verdier er viktige i Norge. Det er kanskje noe vi er for lite flinke til å stå opp for, mener hun.
At hun er spesielt ute etter å fiske kristne velgere, vil hun ikke uten videre si seg enig i.
– For meg handler det om å være tydelig på det jeg står for. Så får andre fiske der de vil, sier hun.
Fakta om Listhaug-kontroverser i 2016:
3. november 2015: «Jeg reagerer på dette godhetstyranniet som rir det norske samfunnet som en mare». Uttalelse til NRK etter at blant andre preses Helge Byfuglien i Den norske kirke kritiserte regjeringens foreslåtte bistandskutt.
28. desember: «En kan ikke bli båret på gullstol inn i Norge. Det må stilles krav.» Uttalelse til VG i sak om asylinnstramminger.
23. januar 2016: «Alle som påstår at de ikke er bekymret, lyver». Sagt til Dagbladet i portrettintervju, med henvisning til frykten for store flyktningankomster og belastningen på velferdsmodellen.
2. februar 2016: «De som kommer til Norge, kan ikke bare nyte, de må også yte». Uttalelse til Dagbladet i sak om at flyktninger må komme seg i jobb, ellers blir belastningen på velferdsordningene for stor.
19. april: Listhaug iførte seg overlevingsdrakt og hoppet i vannet utenfor den greske øya Lesvos. Hun ble deretter «reddet» av mannskapet på redningsskøyta Peter Henry von Koss.
18. oktober: «Jeg mener de som kommer til Norge, må tilpasse seg samfunnet vårt. Her spiser vi svin, drikker alkohol og viser ansiktet vårt.» Innlegg på Facebook i forkant av regjeringens integreringskonferanse.
21. november: «Hva vil dette hylekortet? Vil de ha svenske tilstander i Norge?» Innlegg på Facebook som svar på aksjonen mot Listhaugs politikk og til støtte for NOAS, ledet an av skuespiller Kristoffer Joner.
25. november: Innslag på TV 2-nyhetene der statsråden er med Politiets utlendingsenhet (PU) på leting etter ulovlige innvandrere på arbeidsplasser på Lillestrøm, uten å finne noen.
13. desember: Statsråden oppfordrer folk til å donere penger til hjelp til forfulgte kristne, i stedet for til «byråkrater i Norge», en henvisning til NOAS, i en Facebook-video. Statssekretær Fabian Stang (H) deltar også i videoen.
