Sylvi Listhaug setter dagsorden på Facebook og journalistene sikler etter. Hvor er vaktbikkja?

• TORKJELL TRÆDAL, journalist og nettredaktør i Politiforum.

«Justisminister Sylvi Listhaug sier hun aldri mente at det omdiskuterte Facebook-innlegget skulle kobles til Utøya-terroren», skriver fem journalister pluss NTB på VG.no tirsdag kveld.

«– Ikke min hensikt å såre noen. Kommenterer omstridt Facebook-innlegg», skriver NRK.

«Listhaug svarer på kritikken», skriver Dagbladet.

I beste fall kan man kanskje si at justisministeren har kommet med et utspill. For Sylvi Listhaug har nemlig ikke sagt et ord.

Hun har ikke svart på et eneste spørsmål. Og enda mindre har hun snakket ut slik VG fremstilte det på Facebook.

Mandag stilte NRK justisministeren spørsmål om AP- og terroristbråket før budsjettforhandlingene. Listhaug nektet å svare. Hun var der for å diskutere budsjett.

Litt over et døgn senere kommer imidlertid «svaret», gjennom et nytt innlegg på Facebook. Ingen journalister får stille oppfølgingsspørsmål.

Og så kjøper vi det bare. Selv om det er enveiskommunikasjon, får det stå som hennes svar.

Det er ikke første gang mediene refererer Facebook-innlegg fra Listhaug, eller andre politikere for den saks skyld, som deres svar eller noe de sier. Og selvsagt skal vi dekke det når statsråder og maktpersoner kommer med oppsiktsvekkende utspill i sosiale medier.

Men derfra må vi selv ta kontrollen.

Denne helga var et eksempel som så åpenbart viste hvordan vi gir fra oss makta. Mediene satte ikke dagsorden de siste fem dagene, Sylvi Listhaug gjorde det. Hun unngikk konsekvent å svare på spørsmål, helt fram til timingen for et «svar» var den rette.

Jeg tar ikke stilling til innholdet i det Listhaugs Facebook-innlegg, men tror det er enkelt for enhver å se at hennes kommunikasjonsstrategi fungerte til det fulle.

Det er på tide at vi journalister diskuterer hvordan vi skal håndtere disse tilfellene.

Hvilken posisjon vil vi vise leserne at vi har? Hva slags signal vil vi sende til makthaverne om hvem som kan styre innholdet i det vi publiserer?

Selv har jeg troen på at også journalister kan velge å sette ned foten.

Hvis vi aksepterer å ikke lenger kunne kreve svar fra justisministeren i landet vårt, på spørsmål om terrorisme og rettssikkerhet – og attpåtil i en diskusjon hun bevisst har lagt opp til helt på egenhånd – da undergraver vi vår egen jobb.

Det er lov for en redaktør eller en journalist å si at dette gidder vi rett og slett ikke være med på.

Heller fortsette å jobbe med de andre sakene vi har på blokka. Så kan vi fortsatt kalle oss vaktbikkjer etterpå, og ikke bare bikkjer.