Han er møkk lei lettbeint journalistikk og har nesten sluttet å lese norske aviser. Derfor slutter Stig Arild (34) i mediebransjen

Pettersen er et kjent navn for de som følger norsk utenriksjournalistikk. Som frilanser har han skrevet og rapportert fra flere land i verden.

Han startet journalistkarrieren ved å mase seg til et internship i Reuters og hans første jobb var i Dagens Næringsliv, så NRK og nå som debattleder og sjef i Podster, som gir ut podkasten «Du verden» med Christian Borch og Ingerid Salvesen.

Denne uken ble det kjent at han forlater journalistikken. Og det er ikke med et tungt hjerte:

– Jeg er veldig glad for at jeg ikke skal jobbe som frilansjournalist lenger, med mitt kompetanseområde om hvordan verden henger sammen. Bare på de få årene jeg har holdt på, har proppen blitt trukket ut av frilansbudsjettene i alle redaksjoner og de få pengene som er igjen brukes til saker som er ekstremt enkle å løse ressursmessig fra Oslo. De gode tidene er over, sier han og minnes:

– Det er ikke mer enn fem år siden jeg leide et privatfly på Dagens Næringslivs regning uten å spørre sjefen. Det skal jeg love deg at ingen frilansjournalist gjør i dag.

Lettbeint journalistikk

Medier24 møter 34-åringen på Østbanehallen i Oslo. Og det er nettopp hovedstadens medier som han lar seg irritere av.

Han er nemlig lei av den lettbeinte journalistikken som preges i utenriksdekkingen - nettopp fra Oslo:

– Skal du klare deg som frilanser i dag, må du ha noen nisjer du er gode på, gjøre det meste fra Oslo over telefonen og du må jobbe ekstremt mye med mange prosjekter samtidig.

– Har det vært tøft?

– Jeg har stort sett ikke prøvd den rendyrka frilanstilværelse, for jeg har hatt mange prosjekter samtidig, så jeg skal ikke sitte her og sutre over at det vært vanskelig. Men jeg beundrer dem som klarer det, fordi jeg tror det er veldig tøft. Og uforutsigbart, for det betales ut luselønn mange steder.

– Frilansjournalister og vikarer behandles som forbruksvare i media, fordi det er veldig mange som ønsker å bidra og skrive.

– Hvilke konsekvenser får det for journalistikken?

– Konsekvensen er at nordmenn skjønner mindre av hvordan verden henger sammen. Det fins masse dekning av det franske valget eller i USA, men det er en liten del av verden. Jeg tror nordmenn vet ekstremt lite om hvordan Kina fungerer. NRK har en korrespondent der, ellers er det dårlig stelt. Det er verdens største samfunn og verdens raskest voksende stormakt, men vi er ikke i stand til å forstå det uten at journalister er der og forteller, sier han.

Høyt press

Pettersen ser alvorlig ut. Han er oppriktig oppgitt over bransjen han nå tar steget ut av.

– De som er igjen etter sluttpakkene og oppsigelsene, er utrolig skvisa. Det er veldig begrensa hvordan man skal klare å sette seg inn i et fagområde eller ettergå opplysninger, når du må levere fire artikler om dagen.

Pettersen innrømmer at han nærmest har sluttet å lese norske aviser. Det er rett og slett lite innhold. Mye røyk og lite ild, kanskje.

– Det blir mer og mer utspillsjournalistikk. Norge er ekstrem på utspillsjournalistikk, der man har en person som har et kjent navn som sier ett eller annet og gjerne noe provoserende om noen andre. Da er det en sak. Det er jo ikke en nyhet at noen mener noe. Og det får ingen konsekvenser, men det gjør seg bra på trykk, sier han og fortsetter:

– Den type saker må journalister nå bruke tiden sin på. Hvis en investor sier at «nå kollapser boligmarkedet», så gjør det seg godt på en forside og er ekstremt billig å lage. Slike billige saker – det er hovedårsaken til at jeg ikke er interessert i å jobbe i media, satt veldig på spissen.

34-åringen mener at mediebransjen har hatt mye å tjene på å skru ned pulsen litt og innrømme at man ikke trenger «10.000 oppdateringer hver dag» og henviser til The Times, som har hatt suksess med å satse på kvalitet.

Identitetsskille

Og det er pulsen som nå skal ned. Det kjappe byttes ut med det trege, for nå er det kunnskap og dybde som skal prege 34-åringens karriere fremover.

– Du forlater journalistikken?

– Ja, det ER jo ikke journalistikk. Det blir nok et identitetsskille for meg, på en måte. Men for meg er motivasjonen den samme, for jeg har aldri hatt noe brennende ønske om å være journalist. Det jeg ønsket å gjøre var å spre kunnskap, opplysning og hjelpe folk å skjønne hvordan verden henger sammen. Det kommer jeg også til å gjøre i denne jobben her. Sånn sett er det ikke noen stor overgang.

– Når forsto du at du ville forlate bransjen?

– Jeg begynte å tenke meg litt om i vinter hva jeg ville fremover, hvordan jeg vil forme dagene mine og få utløp for evnene mine. Så jeg begynte å holde øynene åpne og se om det fantes noe spennende der ute, som jeg slipper å drive selv.

– Det krevde litt, men tanken om å jobbe for noen andre enn bare meg selv tvang seg fram. Da dukket denne jobben opp og da skjønte jeg tidlig at dette var noe jeg kunne passe til.

Det var mange om beinet, men Stig Arild Pettersen var heldig og fikk tilbudet – på selveste fødselsdagen sin.

– Det var en fin presang, ler han.

Uavklart hva som skjer med podkasten

I 2011 var den nyutdannede mannens planer noe helt annet enn journalistikk. Og det er etter seks år i bransjen at han tar steget ut.

Men han forsvinner nok ikke helt. Ikke med det første i alle fall:

Han driver nemlig et lite podkast-selskap som heter Podster, som gir ut podkasten «Du verden!». I så måte fortsetter han å ha en finger på pulsen.

– Så planen er å fortsette med podkast fremover også?

– Det er ikke avgjort ennå, så vi får se. Enn så lenge er det veldig gøy. Nå reiser jeg til Bergen for å ha podkasten direkte, så det blir bra. Men vi får se hva tiden bringer.

Pettersen er stolt over hva de klart å få til med «Du verden!», som tar for seg tema som Frankrike, Kina, den internasjonale finansindustrien, sikkerhetspolitikk og Tyrkia, for å nevne noe.

– Jeg føler at vi har fylt et tomrom i offentligheten ved å skape mer debatt om utenrikspolitikk.

Gi tilbake til samfunnet

– Hvordan tror du det blir å jobbe i Store Norske Leksikon da?

– Jeg gleder meg enormt, fordi jeg føler at jeg skal være med å forvalte den kollektive kunnskapen som vi har i samfunnet vårt. De som skriver artiklene i Store Norske Leksikon er mange av landets beste akademikere og folk som sitter på nisjekunnskap. Den kunnskapen oppstår fordi vi har en samfunnsmodell der vi gir folk gratis utdanning, vi betaler folk for å ta doktorgrader og legger rette til at det skal forskes.

– Jeg tror mange av de som bidrar som fagansvarlige og skriver artikler for SNL at det er en av deres måter å gi tilbake til samfunnet på.

– Hvorfor er Store Norske Leksikon viktig?

– Det er fakta og kunnskap som er gratis og tilgjengelig for alle. Enten man sitter og tar noen pils med venner, hvor man er rykende uenig, eller om man skal gjøre research for en bok. Du må du sjekke at du har fakta i orden – og da kan man stole på Store Norske Leksikon.

– I det postfaktuelle samfunnet, hvor viktig er det å ha noe man alltid kan stole på er fakta?

– Hvis man ikke tror på hva elitene sier, så er det vanskelig å tro på et leksikon som skrives av akademikere. Men det betyr ikke at det ikke er viktig. Men jeg tror ikke det er her skoen trykker, men heller eiendommen til hva som er sannhet. Fakta vris i det uendelige. Også i journalistikken. De kaller det spinn, men vi kaller det vinkling.

– Det er også noe som jeg tenker over alle disse faktasjekkenettstedene som popper opp, som Faktisk. Man skal være veldig forsiktig med å tro at man kan faktasjekke seg bort fra disse problemene, for det handler ikke alltid om fakta, men hvordan informasjonen blir brukt – og tatt imot. Det handler vel så mye om redelighet. Derfor er det viktigere med Pressens Faglige Utvalg, for å kunne ettergå vinklinger også.

– Er det behov for både Wikipedia og Store Norske Leksikon?

– Wikipedia fyller en viktig demokratisk rolle i verden, men man ser at folk oppsøker Store Norske Leksikon og Wikipedia for å finne forskjellig type informasjon. Skal man finne noe om Rihanna, tror jeg kanskje du finner mer på Wikipedia enn på SNL.

– Du har tittel som redaktør og kommunikasjonsrågiver?

– Jeg er først og fremst redaktør, og det er vi mange av, som er fordelt på forskjellige fagområder -  som jobber opp mot bidragsyterne. Der skal jeg jobbe mye med tekst, men jeg skal også jobbe med kommunikasjon og prøve å skape engasjement rundt både innholdet og merkevaren.

For de som kjenner Stig Arild Pettersen, så vet dem at han er en seilentusiast og bruker mye av fritiden på hobbyen sin.

– Kan mediebransjen nå seile sin egen sjø?

– Haha. Jeg ser hvert fall fram til å begynne i ny jobb på mandag, ler han.