– Jeg har problemer med en del av mainstream mediene, sa Steve Bannon innledningsvis.
Den svært kontroversielle høyrepopulisten er invitert som trekkplaster til Nordiske Mediedager i Bergen.
Han møtte Aftenpostens Christina Pletten til en samtale om Breitbart, presseetikk, redaksjonelle prinsipper og hans egen historie og fortid.
Bannon-invitasjonen har fått kritikk i forkant av mediedagene. Onsdag var det en demonstrasjon i Bergen sentrum, hvor demonstranter mente mediedagene må trekke invitasjonen til Bannon, noe de avviste at kom til å skje.
– Ydmykende
Han fortalte at han selv ofte leser tradisjonelle medier, men at han vet om mange som ikke nærmer seg tradisjonelle medier.
– I dag overrasker det meg, mange av mine konservative kollegaer, leser verken NYT eller Washington Post. Jeg tror ikke det er smart, sa han og understreker at mediene fortsatt er en svært viktig kilde for informasjon.
Samtidig pekte han på at et nærmest samlet pressekorps, bommet i sine analyser før det amerikanske valget i 2016 – da Donald Trump vant over Hillary Clinton.
– Det er ydmykende for «Main stream mediene» å bomme så kraftig som de gjorde under valgkampen i 2016 – da Hillary Clinton tapte, sa han.
Han mener at mediene i stor grad oppførte seg som en aktør det valget – og at mange hadde «valgt side»
– Det var mediene som var Trumps hovedfiende.
– Har du gjort mediene bedre av å være så kritisk til dem, ville Pletten vite.
– Jeg er ikke så sikker på om de vil være bedre, men at de vil kaste ut Trump av Det hvite hus.
– Hva er ditt formål med å fortsette denne kritikken?
– Det er å vise det fram, sa han.
Viktig med fri og uavhengig presse
Christina Pletten i Aftenposten intervjuer Steve Bannon under Nordiske Mediedager.Erik Waatland
– Tror du en uavhengig og fri presse er viktig for demokratiet?
– Helt klart, svarte han og understreket samtidig at han mener medienes uavhengighet er alfa og omega -og pekte på at mange av de store mediene i dag er eid av enorme mediekonserner.
I 2012 tok Bannon over Breitbart.
– Hvordan definerte dere Breitbarts forhold til presseetikken, ville Pletten vite.
– Ehhm. Hva mener du med det?
– Hva man kan publisere, og hva man ikke kan?
– I de periodene jeg var der, så tror jeg aldri vi endret eller ble tvunget til å endre noen historier når det kommer til fakta.
– Men hvordan definerte dere de redaksjonelle prinsippene deres?
– Vi var en populistisk og nasjonalistisk side, og vi hadde tre personer på vakt til enhver tid, og alle spørsmål kom til meg eller en av oss, sa han og understreket at de jevnlig diskuterte publisering av ulike artikler med advokatene sine.
Pletten ville også vite hvordan den redaksjonelle linjen i Breitbart var.
– Folk visste at vi krever korrekthet. Hvis artikler ble avvist, så fikk de vite at det ikke var innenfor retningslinjene våre.
– Ytringsfrihet
Så dreide diskusjonen over på kommentarfelt, og Pletten ville vite hvorfor Breitbart tillater et kommentarfelt med så mye hets og trakassering som de gjør i dag.
– Jeg vil heller ha et kommentarfelt hvor det er ytringsfrihet, selv om jeg ikke er enig i det som står det, svarte Bannon og pekte på at også han fikk gjennomgå i Breitbarts kommentarfelt.
– Da jeg leste kommentarfeltet, så ble både religionen min og jeg kritisert 90 prosent av gangene jeg er nevnt, sa han.
Samtidig mener han at ytringsfriheten trumfer andre hensyn.
– Ytringsfrihet er ytringsfrihet – og det innebærer også å si tøffe ting, sa han.
