Det er knyttet stor spenning til mediedelen av årets statsbudsjett, etter at kultur- og medieminister Trine Skei Grande la fram ny mediepolitikk i Mediestøttemeldinga i vår.
Der lovte hun mer støtte til de minste lokalavisene, for å bidra til å sikre mediemangfold i hele landet, ny finansieringsordning for NRK og at politikerne skulle ha «armlengdes avstand» til mediene, gjennom opprettelsen av et nytt mediestøtteråd.
Nå letter Trine Skei Grande på sløret overfor Medier24. Forslaget til statsbudsjett inneholder en økning av produksjonstilskuddet til norske medier – eller pressestøtten – på 40 millioner kroner.
– Støtten til norske medier har aldri hatt en sånn økning, som den har hatt det siste året, og jeg tror man skal lete lenge for å finne en kraftigere satsing på medier enn den vi legger opp til nå, sier Skei Grande til Medier24.
Regjeringen foreslår også å samle den direkte mediestøtten på én post, som omfatter produksjonstilskudd til nyhets- og aktualitetsmedier, tilskudd til innovasjon og utvikling, lokale lyd- og bildemedier, medieforskning, samiske aviser og til distribusjon av avisene i Finnmark.
Her er hovedpunktene:
- 40 millioner i økt pressestøtte
- 10 millioner i økt produksjonstilskudd
- 6,4 milliarder til NRK, hvor 5,7 av disse skal dekke NRKs utgifter til allmennkringkasteroppdraget
- 1 million i økt støtte til Medietilsynet, som ledd i at de skal lede an en omlegging av mediestøtten
Se intervju med Trine Skei Grande:
358 millioner i pressestøtte
Fjorårets budsjettforhandlinger førte til en økning på fem millioner kroner i pressestøtte, etter at den først ble foreslått fryst på 313 millionar kroner, som året før. Nå økes den med ytterligere 40 millioner kroner til 358 millioner kroner.
10 av disse millionene må sees på som en justering på grunn av prisvekst, i tillegg til at man legger inn en formulering i budsjettet om at ordningen foreslås justert med pris- og lønnsvekst for årene 2020 til 2022.
– Vi gjennomfører det vi sa vi skulle i mediestøttemeldingen: Vi dobler innovasjonsstøtten og øker mediestøtten kraftig i årene framover, sier Trine Skei Grande til Medier24.
I forslaget til budsjett ligger i tillegg til økningen av pressestøtte, også en økning av innovasjonsstøtten til norske medier, som skal gjøre overgangen til det digitale enklere, fra 10 millioner kroner i 2019 til 20 millioner i 2020.
Her skal medier som rammes særlig hardt av endringene i postloven prioriteres.
– Vi har sagt at vi skal bruke pengene på å gjøre den digitale omstillingen enklest mulig, og basert på de tilbakemeldingene vi får fra sektoren, ser det ut til at vi har tilpassa politikken godt. De store konsernene begynner å gå bedre, men hos lokalavisene er det noen varsellamper som blinker. Det er de som trenger omstillingsstøtten mest, sier hun.
Vrir mot de minste lokalavisene
I mediestøttemeldingen ble det også varslet en vridning av ordningen med pressestøtte, slik at de minste lokalavisene skulle få mer. Skei Grande sier den vridningen kommer.
– Jeg kan ikke gå inn i detaljene på hvordan vi skal gjøre det, men det er flere mulige måter å gjøre dette på: Vi kan øke grunntilskuddet til hvert enkelt medie eller vi kan sette tak på hvor stor andel av ordningen hvert enkelt medie kan få, sier hun, og viser til at dette ligger hos departementet.
På spørsmål om de har regnet på hvordan vridningen eventuelt vil ramme de avisene som får størst andel av pressestøttekaka i dag, svarer Skei Grande at de ikke har regnet på det.
– Det har vi ikke regnet på, men vi tror ikke det vil ramme så hardt. Det kommer for eksempel også an på hvilke medier som er inne i pressestøtteordningen, sier hun.
Det er knyttet stor spenning til Dagbladet pluss sin søknad om pressestøtte, som, hvis den blir innvilget, kan føre til at Dagbladet pluss stikker av med en betydelig del av pengene som ligger i ordningen.
Samtidig er Skei Grande klar på at hun mener det er riktig å prioritere de minste lokalavisene.
– Om man ser på Medietilsynets rapport om tilstanden i norsk presse, viser den at det er de små som sliter mest, at dette er det første året vi ansetter nye journalister igjen - det er første året det er inntektsøkningen digitalt er større enn bortfallet av inntekter på papir, sier hun.
